Nytt

Tallet på netto-migrasjon kan tildekke hvem som kommer og hvem som drar. Den britiske regjering er tilfreds med at netto-migrasjonen til de britiske øyer faller: Fra en topp på 327.000 til 246.000. Størsteparten skyldes skuffede EU-borgere som polakker.

Men det er en annen trend som får mindre oppmerksomhet, trolig fordi den er politisk ubehagelig:

For three of the last four quarterly reports, there were a growing number of British citizens leaving or not returning home. The only nationals with a net loss, this has gone from 43,000 to 60,000 in a year, making up most of the 81,000 overall net migration drop.

This trend is both worrying and somewhat ironic – that the drive to win back public confidence by cutting net migration numbers might be delivered, in part, by more of the British public leaving the country. Such findings should be ringing alarm bells in 10 Downing Street.

Det er altså 60.000 briter i året som pakker sammen og emigrer. Noen har sikkert planer om å vende tilbake, men det spores også en emigrasjonstrend: Briter velger Australia, New Zealand, USA eller Canada. Det er for mange mørke skyer i horisonten. Samme trend finnes i Sverige og andre vesteuropeiske land.

Når terroren rammer sier en spansk rabbiner at jødene ikke har noen fremtid i Spania. Men det er ingen britisk biskop som etter Manchester eller Westminister sier at briter ikke har noen fremtid i Storbritannia. Men i all stillhet er det stadig flere som mener det. De pakker sammen i all stillhet.

Emigrasjon er den ultimate mistillit. Vi hører om norske rike som kjøper seg greencards til seg og sine barn. Men mistilliten begynner lenge før. Den begynner når du finner ut at du ikke kan la barna begynne på den lokale skolen. Enten sender du dem tvers over byen eller flytter. Det er disse bevegelsene, der folk stemmer med føttene, som forteller om folks tillit til fremtiden.

Eiendomsmeklere sitter på en masse informasjon om hva som får folk til å flytte, men Regjering, Storting og Likestillingsombud setter en effektiv stopper for at de tør ytre seg. Masse mennesker vet, men samfunnet er blitt slik at de viktigste tingene tør vi ikke si høyt.

Også dette er en viktig drivkraft bak flytting, innen landet og ut av landet.

Hvis ytringsfriheten fungerte ville det være mulig å gjøre noe med problemene. Det er det ikke i et lukket system.

 

The Telegraph