Sakset/Fra hofta

Et italiensk patruljefartøy av typen Cassiopea. Illustrasjonsfoto: Italias militære marine.

 

Italias regjering gav fredag den italienske marinen klarsignal til oppdraget med å bistå Libyas kystvakt i å stanse migrasjonsstrømmen ut fra det nordafrikanske landet, og parlamentet ventes å gi sitt samtykke innen få dager. I mellomtiden forbereder de italienske fartøyene seg allerede på oppdraget, for slik å kunne befinne seg i området idet parlamentets bifall foreligger.

Samtidig er det oppstått forvirring om hvordan samarbeidet vil arte seg i praksis. Reglene for den felles operasjonen er ennå ikke fullstendig fastlagt, skriver La Repubblica.

De opprinnelige kunngjøringene fra italiensk regjeringshold tydet på at italienske marinefartøy ville operere i libysk territorialfarvann. Samtidig kommer det signaler fra libysk hold om at italienerne ikke skal gå til militær aksjon, men kun yte teknisk og logistisk hjelp samt etterretning, og at selve oppgaven med å stanse båtene og bringe dem tilbake til fastlandet skal påhvile libyerne.

Dette reiser spørsmål om hvorvidt operasjonen vil bli så effektiv som nødvendig.

I et intervju med Corriere della Seras Midtøsten-korrespondent Lorenzo Cremonesi viser den libyske kystvaktens sjef, oberst Massud Abdel Samat, stor selvtillit i så måte. Utstyrshjelpen fra Italia har allerede gitt resultater, sier han.

Corriere della Sera: Hvordan fungerer bruken av de fire patruljebåtene av Bigliani-klassen som Italia leverte på senvåren?

Massud Abdel Samat: Aldeles utmerket. Til å begynne med hadde vi endel plunder. Men takket være den tekniske hjelpen fra Italia har vi i løpet av de siste ukene fått reparert dem og fått dem i drift. Tre av disse har akkurat fullført et viktig patruljeoppdrag av mer enn 40 timers varighet utenfor Sabratha og Zuwarah. I det tidsrommet la ingen migrantbåter ut i det området. Det fjerde fartøyet har vært under ordinært vedlikehold de siste dagene, og vil bli klart til å legge ut igjen om noen timer.

I slutten av juni klaget dere over at de italienske båtenes glassfiberskrog var for svakt i møte med menneskesmuglernes 23 millimeters mitraljøsesalver. Dere bad dessuten om at det ble montert tyngre våpen på båtene. Hvordan har disse problemene blitt løst?

Vi har montert mitraljøser av Doshka-typen ombord som også har kaliber 23 millimeter og brukes som antiluftskyts. Vi hadde dem i arsenalet vårt. Forøvrig har de italienske teknikerne hjulpet oss med å pansre skrogene. Nå kan vi endelig bruke disse båtene i Sabratha-området også.

At disse forbedringene kan ha gitt lovende resultater, virker plausibelt i lys av tallene for ilandstigning av migranter i juli måned. Ifølge Die Welt kom det «bare» rundt 14.000 til Italia i tidsrommet 1.–25. juli, hvilket er klart færre enn i samme tidsrom i fjor. Er det libyske hullet i Europas yttergrense i ferd med å tettes?

Overfor Cremonesi bekrefter obersten de politiske signalene om at libyerne skal gjøre grovarbeidet i sitt eget farvann. De italienske fartøyene som allerede legger til i Tripoli, kommer for å drive opplæring og teknisk assistanse, sier han, og slik skal det fortsette.

Men hva om dere skulle be om italiensk militær inngripen i tilfelle dere havner i vanskeligheter, for eksempel med de kriminelle bandene foran havnen i Sabratha?

I så tilfelle vil de kunne gripe inn, men kun i så tilfelle. Og kun på vår spesifikke forespørsel, noe jeg tror ikke vil skje. Vi er i ferd med å trene og utstyre oss for å kunne klare det selv.

Et annet spørsmål er hva som skjer med de delene av Libyas kyst som ikke tilhører Tripoli-regjeringens territorium. Kan trafikken flytte seg til kysten av territoriet til Tobruk-regjeringen, som italienerne enn så lenge ikke har noe samarbeid med?

For de strukturelle forholdene som skaper migrasjonstrykket blir ikke borte med en forbedret lokal grensekontroll. Spørsmålet er bare hvilket hull det vil strømme igjennom etter at dette ene er tettet. En langsiktig løsning på problemet med kontroll av Europas yttergrense krever mer enn en håndfull patruljeskip.