Nytt

Det meningsløse drapet på Justine Damond ber om svar. New York Times har gått gjennom hva som skjedde. Som en naturlig rutine omtaler de identiteten til politimannen som skjøt. Det er flere grunner til det: I alle andre saker hvor politimenn avfyrer dødelige skudd, blir politimannen identifisert, ofte med bilde.

En annen grunn er at politimannen som skjøt, var den første fra det somaliske miljøet i Minneapolis / St. Paul, som teller 40.000 mennesker. Det ble gjort stor krus på ham da han ble innsatt for vel to år siden.

Likevel klarer Aftenposten og Dagbladet å ha flere saker om drapet på Justine Damond uten å nevne navnet hans.

Det sier alt om de to avisene. De holder sin hånd over en politimann som skjøt en kvinne kledd i pyjamas, inne ifra politibilen, en omstendighet som i seg selv røper sviktende dømmekraft. Forklaringen på de norske medienes fortielse kan bare være én: Han heter Mohammed Noor.

Normalt fører avstand til at man senker kravet til identifisering, i det minste hvis andre gjør det. Men her er norske aviser mer tilbakeholdende enn liberale amerikanske.

Det gikk ikke lenge før Noors navn ble kjent, bl.a. gjennom australske medier. På forespørsel svarte Aftenpostens Julie Berg Melfald en leser som lurte på hvorfor de ikke identifiserte politimannen. Dette var tirsdag kl. 13.00, drøyt to døgn etter drapet:

Hei,

i og med at det fortsatt er tidlig i etterforskningen, vil vi alltid være forsiktige med å gå ut med navn. Det er lite som er helt bekreftet fra offisielt hold enda.

I denne saken mener vi også at å navngi politimannen på nåværende tidspunkt ikke vil tilføre stort, men det kan endre seg etter hvert.

Takk for mail. Ha en fin tirsdag.

Mvh Julie Berg Melfald

Journalist

Vær Varsom-plakaten revideres?

Tar Vær Varsom-plakaten høyde for at fortielser også kan være et brudd på den faglige standard og etikken? Mange lesere begynner å bli grundig lei doble standarder: Tidlig identifisering hvis det er saker som tilfredsstiller politisk korrekte kriterier. Full taushet hvis det ikke «passer». Leserne har lært å lese mellom linjene, men spørsmålet avisene bør stille seg, er: Hvor lenge gidder leserne å bruke tid på medier som ikke forteller det vesentlige?

Som for eksempel at Noors oppførsel er under enhver kritikk. Ikke bare i øyeblikket, der han avfyrer tjenestevåpenet rett forbi kollegaen i førersetet. Kolleger sier til New York Times at dette var en så uforsiktig/skjødesløs oppførsel at hvem som helst ville blitt fly forbannet.

What led Officer Noor to fire his weapon? The loud noise the other officer said he had heard? Fear of an ambush, as his partner’s lawyer has implied?

At this point, almost everything is conjecture. Neither officer had his body camera turned on, leaving investigators and the public blind, a fact that the Minneapolis mayor, Betsy Hodges, has called “unacceptable.”

Officer Noor, whose record included three civilian complaints and a law suit over his treatment of a woman while performing a mental health checkup, has declined to speak with investigators. (…)

What made this shooting particularly bizarre, to veteran police officers, was that Officer Noor fired at close range past his partner. Many officers would be furious or unnerved if a partner shot across them in any situation short of being attacked, said Vernon J. Geberth, a former New York City police commander and the author of “Practical Homicide Investigation,” a widely used textbook.

The officer’s partner might well be thinking, “You could’ve shot my head off,” Mr. Geberth said.

Rangorden

Det er en rangorden, en hakkeorden i hvem som tar the rap, som amerikanerne sier: Hvite står lavest, hvis en hvit politimann hadde hatt et rulleblad som Noors, ville liberale medier skreket over seg: Rasismebegrepet og politivold er blitt ensbetydende. Hvis en hvit politimann skyter en ikke-hvit, er det per definisjon rasisme.

Hvis en svart politimann skyter en annen svart borger, er det «bare» politivold.

Hvis en muslimsk politimann skyter en hvit, skal hans identitet skjules. Det er en sterk melding. Tror virkelig mediene at de slipper unna med dette? De blir på en måte accomplice in the crime, de gjør seg medskyldige.

Nekter å forklare seg

En del av den nye hakkeordenen tilsier at alt den muslimske gjerningsmannen gjør, skal tolkes i beste mening. Selv hans feil skal man gi en positiv spin.

Mohammed Noor nekter å forklare seg. Det er en ganske bemerkelsesverdig holdning, gitt hans grove feil. Advokatens hans har forsøkt seg med at de hørte en høy lyd. Men er Aftenposten og Dagbladet advokatene hans? Slik høres det ut. De får seg ikke til å skrive navnet, men forsvaret leverer de.

 Også politimenn kan «take the fifth amendment», dvs. nekte å svare på spørsmål som vil kunne inkriminere dem. Men når en politimann har drept noen i tjeneste, er dette tillitsbrudd. Han er ikke en vanlig borger. Aftenposten ser saken fra politimennenes synsvinkel:

Advokat til en av politimennene i Minnesota-skytingen: – Rimelig å være redd for et bakholdsangrep

Julie Berg Melfald synes også å mene at politisjefen la skylden på «han som skjøt». Politisjefen i Minneapolis tar avstand fra politimannen som skjøt Justine. Er det oppsiktsvekkende når feilene er så grove som i dette tilfellet?

Politisjef Janee Harteau fikk selv senere sparken av borgermester Betsy Hodges. Melfald mener det er «uvanlig» at en politimann får kritikk av sin egen sjef. Igjen tar hun hans parti.

Mohammed Noor og kollegaen er permittert, med full lønn.

To minutter er borte

I den tidslinjene som er rekonstruert basert på 911-samtaler og politiets samband, er det et tomrom på to minutter, akkurat da Justine Damond blir skutt. Ikke bare unnlot de to å ha skulderkameraene påslått. Det finnes ikke noe opptak eller kommunikasjon som viser hva som skjedde:

11.39 pm: Police arrive. A squad car, driven by officer Matthew Harrity with officer Mohamed Noor in the passenger seat, arrive at the address. The officers report on police radio the incident is a “Code four”, meaning no back up is required.

11.41 pm: Shooting reported. The situation has completely changed. Officers call for back up requesting a police, fire and emergency response. The incident report notes at this time: “ONE DOWN… STARTING CPR.”

En venn gir Noors versjon

En venn sier Noor aldri ville skutt hvis han ikke følte seg truet. Men hvis han er så lettskremt, er han da kvalifisert til å være politi?

a friend of Mr Noor, who said Ms Damond “startled” him before he opened fire.

The friend told the Daily Mail that he and his colleague saw a panicked figure in the dark who rushed towards their vehicle, which was patrolling the area with its lights off. The figure, who they perceived to be a threat, turned out to be an unarmed Ms Damond holding a mobile phone.

“Mohamed believes he acted to protect himself and his colleague, but accepts since that she was not armed,” the unnamed friend said.

“It was over in seconds and it was a very tense moment. He is sorry for the woman and her family.

“But he would never have opened fire without genuinely feeling in danger.”

Loven gir politiet dekning for å åpne ild hvis de føler seg truet, men det må være basert på et politi som er situasjonen voksen og ikke er lettskremte. Ville mediene latt tvilen komme en hvit politimann til gode?

Krenket

I tillegg til at han er sorry, føler Noor seg krenket av kolleger som han føler har kastet ham under bussen, dvs sviktet ham.

The friend also told the Mail that he felt he had been “thrown under the bus” by his police colleagues.

“His colleagues are accusing him of not showing proper police conduct on Saturday night,” the friend said.

Det later ikke til at Noor forstår at hvis man skal kunne kreve noe av andre, må man levere selv. Ved å nekte å forklare seg til politiets egne etterforskere, har Noor fraskrevet seg retten til å kritisere kolleger.

Hans oppførsel forteller om en person som ikke er kvalifisert til å være politi. Det kostet en australsk kvinne livet, rett før hun skulle gifte seg. Historien har rystet Australia.

New York Times forteller om hennes bakgrunn og liv, som var mangslungent og spente fra Iran til Australia og over til Minneapolis. Justine Damond hadde en enestående omsorg, og det var denne som fikk henne til å ringe politiet 2330 fordi hun trodde en kvinne holdt på å bli voldtatt i en garasje i nærheten. Da politiet endelig dukket opp, gikk hun ut for å snakke med dem. De kjørte inn i den trange gaten med slukkede lys og meldte fra om at de ikke trengte backup. Likevel ble Mohammed Noor så skremt av personen som dukket opp ved siden av bilen, at han skjøt.

Tabloid story

Dette er en klassisk tabloid story: En vakker australsk kvinne som har funnet kjærligheten og skal til å gifte seg med en amerikaner, får livet revet over før bryllupskjolen er hentet. Hun blir skutt av en politimann. De som hun har bedt komme. Mannen som skjøt, er representant for en stor minoritet som den liberale borgermesteren forsøker å integrere. Alle ingredienser for en en story som selger var til stede, men norske medier tør ikke eller vil ikke ta i biten som handler om en muslimsk politimann. Man må spørre seg: Hvordan vil de håndtere historier der norske muslimske politimenn er involvert i negative sammenhenger? Vi har allerede noen indikasjoner som ikke lover godt. Norske medier foretrekker tausheten.

Noen bør fortelle dem at de er dysfunksjonelle i et flerkulturelt samfunn. Det krever den fulle og hele sannhet for å bevare troverdigheten. Selv når det gjør vondt.

 

 

http://www.news.com.au/world/north-america/cop-who-shot-australian-woman-believed-he-was-under-ambush-report/news-story/d57c65012e0e5b257858bc068b8b4ac2