Nytt

Bildet: Polens statsminister Beata Szydlo hos Lars Løkke Rasmussen 9. juni. Polen er ved å stake ut en kurs som Brussel misliker sterkt. Det Danmark tidligere har markert med sine forbehold og grensekontroller er bagateller i sammenligning. Polen og Ungarn er ved å utfordre noen av EUs kjerneverdier for det multikulturelle samfunn. Derfor må de stanses. Men polakkene har en historie som gjør at de reiser bust. Motstanden kommer bare til å vokse. Foto: Scanpix Danmark/Reuters/Scanpix.

EU-kommisjonen truer med å frata Polen stemmeretten hvis regjeringen går videre med en domstolsreform.

– Vi er kommet veldig nær aktivering av artikkel 7, advarer EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans.

Artikkel 7 i EU-traktaten kalles bare «atombomben» i EU. Aktivering av denne artikkelen betyr at et medlemsland kan fratas stemmeretten i unionen. (ntb)

Men det er langt på vei en tom trussel. Paragraf 7 krever enstemmighet og det er utenkelig at f.eks. Ungarn vil stemme for å frata Polen stemmeretten. Det vil være det samme som å skyte seg selv i foten. Ungarn befinner seg politisk på samme side som Polen.

EU er ved å bli delt i Vest og Øst, og det er merkelig at kommisjonen velger å sette tommeskruene på i det som i bunn og grunn er politisk uenighet.

EU sentralt og Vest-Europa står for politisk korrekthet, hvor domstoler og embetsverk deler konsensus, for ikke å si konformitet. De såkalt Visegrad-landene styres av regjeringer med et helt annet syn på innvandring, familieverdier og prioritering av egne lands borgere. EU-penger brukes bevisst for å fremme de ultraliberale verdiene som likestilling for LGBT og innføring av kjønnsnøytrale ekteskap. Dette er verdier de østeuropeiske landene avviser. I stedet for å akseptere forskjellene går EU til krig.

Visepresidenten varsler at EU-kommisjonen allerede neste uke vil ta de første rettslige skrittene for å få stanset lovforslagene.

Han ber Polen innstendig om å tenke seg om på nytt

– Hver for seg vil lovene, hvis vedtatt, alvorlig undergrave domstolenes uavhengighet. Samlet vil de fjerne enhver rest av uavhengighet i rettsvesenet, sier Timmermans.

Domstolene vil komme under full politisk kontroll, mener han.

– Under disse reformene vil dommerne tjene på de politiske ledernes nåde.(ntb)

Det er sterke ord, som neppe bidrar til å gjøre polakkene mer forsonlig stemt. Brussel har på mange måter kastet hansken.

Med seg har de Europarådet og Thorbjørn Jagland.

Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland skrev tirsdag et brev til nasjonalforsamlingen i Polen for å advare de folkevalgte mot å vedta lovforslagene. Også han mener dommernes uavhengighet er truet. (ntb)

Det Brussel synes å glemme er at Lov og Rettferdighetspartiet er valgt av folket. Hva vil Brussel gjøre med det? Få valgt et nytt folk?

Brussel har gang på gang ignorert folkemeningen i medlemslandene. Nå er meningsforskjellene blitt uoverstigelige. Hvis Brussel tror de kan tukte Polen tar byråkratiet feil.

Samme autoritære holdning inntar Brussel til britene i Brexit-forhandlingene. En tysk parlamentariker, Hans-Olaf Henkel, skriver i The Times om Brexit-koordinator Guy Verhofstadt og forhandleren Michel Barnier, som drives av et ønske om å straffe britene. De vil demonstrere at de som våger å opponere og forlate unionen skal få det så ille at ingen noensinne vil tenke på å følge britene ut av EU.

Mr Verhofstadt is an ambitious politician who wants to achieve a United States of Europe. In my view, he is responsible in no small part for the disaster of Brexit. It was his attitude, not typical of most of us in Brussels, that allowed Nigel Farage and Boris Johnson to whip up anti-EU sentiment in the UK.

Mr Verhofstadt now wants to punish the British, full stop. He says he doesn’t want to, but I’m afraid he does. My impression is that Mr Barnier wants to do the same. The reason is simple. They would seek to make sure that Brexit is such a catastrophe that no country dares to take the step of leaving the EU again.

Den som kjenner spenningene innad i EU forstår at dette er oppskrift på unionens sammenbrudd.

Det er interessant at Europarådet under Jagland står på Brussels side. Det samme gjør norske medier og politikerne. Selv om entusiasmen ikke er stor hos en del, er det ingen som åpent tør å ta Polen og Ungarns parti, til tross for at de trolig vil ha sympati i befolkningen, hvis den fikk forklart hva som foregår.