Kultur

Her i landet har vi ikke så lang tradisjon i å lage statuer av de kongelige. I og for seg ikke så merkelig siden vårt moderne kongehus ikke har så mange år i funksjon. Kong Håkon og dronning Maud står på sokkel, fremstilt som verdige og staute representanter for det norske kongehuset. Kong Olav og kronprinsesse Märtha derimot, har kommet ned fra sine høye sokler og befinner seg i landskapet som vanlige borgere i et demokratisk samfunn.

Bronsestatuen av Dronning Sonja, avduket 4. juli på hennes 80-årsdag, fortsetter i samme sporet med å skildre en kongelig person som vanlig borger og privatperson. Billedhuggeren Kirsten Kokkin har fremstilt dronningen som turgåer og friluftsmenneske, der hun sitter på en stor stein og puster ut etter en strevsom stigning i terrenget. Hverken i klesdrakt eller utstyr er det markert at hun er Norges dronning, på samme vis som da kong Olav i sin tid ble skulpturert som en skiløper i følge med sin hund.

Denne betoningen av det personlige fremfor det representative kongelige, er tankevekkende. Da det ble avduket en statue av kong Olav for to år siden ved Rådhuset, hadde billedhuggeren Olav Orud fremstilt kongen og hans sokkel i to adskilte deler. Kong Olav hadde steget ned av sokkelen og sto nå som en vanlig borger foran den. En tydeligere markering av kongehusets demokratisering og folkeliggjøring er det vanskelig å forestille seg. Men det er neppe tilfeldig, på bare på noen få tiår har kongefamilien fått en helt annen status i befolkningen enn den ubetinget representative.

I likhet med Olav Orud er Kirsten Kokkin er en figurativ billedhugger med solid håndverk i faget og lange historiske tradisjoner i bagasjen. Hennes statue av kronprinsesse Märtha (avduket i 2007), som også står i slottsparken, har fått status av en vanlig kvinne og er slik sett borgerliggjort eller folkeliggjort. Den presise formgvingen vitner allikevel om innlevelse og skarpt blikk for kronprinsessens personlighet og friske apparisjon, et skulpturalt grep hun fører videre i bronseskulpturen av dronning Sonja.
Kokkins fremstilling av turmennesket Sonja har også fokus på personskildring, fastholdt i et øyeblikk av pust i bakken og en stille ettertanke. Dronningen er kledd i turhabitt, med ryggsekk, og sitter godt plassert på sin store stein. Dette er psykologi, mer enn et representativt portrett av en kongelig person. Forskjellen mellom denne skulpturen og billedhuggeren Ada Madsens monumentale statue av dronning Maud (avduket i 1959), er påfallende. Ada Madsen har poengtert dronningverdigheten og den representative funksjonen. Dronningen er fremstilt opphøyet og med krone, en tydelig betoning av at hun er en kongelig person, mer enn et vanlig menneske.

Kokkins statue av dronning Sonja handler primært om enkeltmennesket og dets naturtilhørighet. Derfor er også statuen plassert midt inne i slottsparkens frodige og vakre landskap med skyggefulle trær og blanke vannspeil. Det er et stille og fredelig landskap dronningens ettertanke dveler ved, i en velplassert hvil fra turgåing og representative plikter. Det er et følsomt og tiltalende dronningportrett Kirsten Kokkin har laget, som sikkert vil bli godt mottatt av befolkningen.

 

Billedhuggeren Kirsten Kokkin:
Bronsestatue av dronning Sonja
Avduket 4. juli 2017
Sted: Slottsparken
Gave fra Den Norske Turistforening