Nytt

Venstre har mistet seks av ti velgere, og ingen andre partier på Stortinget har mistet så stor andel av velgere fra 2013, melder NRK. Er vi overrasket? På ingen måte.

Det er en katastrofe for den ikke-sosialistiske siden at Venstres leder, Trine Skei Grande har bommet så kraftig på sin politiske strategi. Trine Skei Grande har de siste fire årene fortonet seg som en skarp opposisjonspolitiker til regjeringen, istedenfor en samarbeidspartner. Hun ble kanskje revet med da mikrofonene sto som sopper rundt henne hver gang journalistene luktet regjeringsblod. Skei Grande valgte utrolig nok å tute med de røde journalistene – hver eneste gang. Nå betaler hun prisen. Velgerne forlater henne i hopetall.

Skei Grande satset alt på to tema, (foruten å nedsnakke regjeringen Solberg) har hennes tema vært «Grønt skifte» og flyktninger. Det er terpet på disse to tema til det kjedsommelige, og Skei Grande har åpenbart trodd at å gjenta dette i hver eneste debatt – var vegen til flere stemmer. Har hun virkelig så lite kontakt med grasrota?

Hvorfor Venstre har valgt en slik strategi istedenfor å fokusere på andre typiske Venstre-saker, kan man bare undres over. Når politikere snakker om «Det grønne skiftet» fremstår dette som noe ullent som undersøkelser viser at velgerne ikke helt har skjønt hva er. Dette grønne skiftet er neppe en sak som engasjerer de store massene. Mange ikke-sosialistiske velgere forbinder dessuten grønt skifte med flere avgifter, mer prakk i hverdagen og stadig flere begrensninger. Venstre framstår derfor mer og mer som et haleheng til MDG og SV, og det er ikke bærekraftig for et ikke-sosialistisk parti. Venstre har nok forsøkt, men ikke lyktes særlig godt i å presentere det grønne skifte som en gulrot med vekt på gode rammebetingelser for grønn innovasjon og entreprenørskap.

Spørsmålet om flyktninger forstår velgerne bedre. Flyktninger, eller mer presist – migranter, forstår velgerne utmerket godt hva betyr: Man vil få større utgifter på de offentlige budsjettene, som igjen betyr innstramminger i velferdsstatens ytelser eller høyere skatter og avgifter. Velgerne vet så altfor godt at pengestrømmen vil gå én veg: Fra gamle til nye landsmenn. I tillegg til å betale for mennesker fra land langt borte, opplever man at landet vårt endres i et tempo og en retning som er utrivelig, ja bent ut skremmende.

Partiet Venstre har vært og er en av de fremste advokater for import av flere migranter. Det snakkes om konvensjoner og menneskerettigheter, men at de samme menneskerettigheter brytes hver eneste dag i norske sykehjem, velger man å tie om. Hvilke saker Venstre har fokusert på og hvilke svake grupper man har prioritert, har fått seks av ti velgere til å finne andre partier å stemme på til høsten.

Venstre var tradisjonelt de frilyntes parti, det var partiet for lærerstanden og etter hvert begynte Venstre å snakke entreprenørenes, gründernes og småbedriftenes sak – men snakket om dette er stort sett blitt begrenset til noen uker på høsten hvert fjerde år. De siste fire årene har Trine tilsynelatende glemt både småbedrifter og innovasjon. Hun har istedenfor vekst og utvikling, skattelette og infrastruktur snakket om flyktninger, flyktninger, flyktninger, ja og så klima og det grønne skiftet, da. Disse temavalgene har gjort forskjellen på Venstre og fløypartiene på venstresiden minimal.

Det hjalp heller ikke at Skei Grande sjokkerte tidligere i vår da hun gikk ut med ønske om å kaste FrP ut av regjeringen etter valget. Det ble fullt opprør i Venstre. Heldigvis fikk Abid Raja landet dumskapen på Venstres landsmøte i Ålesund.

Grande har terpet for lenge på sakene til ekstremist-partiene på venstresiden. Borgerlige anlagte velgere og entreprenører i by og bygd er ikke overbegeistret for tankegodset som Grande har frontet. De hører ikke sin egen hverdag beskrevet og derfor kan de ikke støtte Venstre. Mye tyder på at Skei Grande har styrt Venstre-skuta i en retning frihetselskende nordmenn ikke vil ferdes. De forlater skipet mens de leter etter nye farkoster å hive seg på.

Skei Grande har dessverre brukt sine fire år med innflytelse til å snakke ned regjeringen hun samarbeider med. Istedenfor å snakke regjeringen opp, feire seirene og legge vekt på alt regjeringen og samarbeidspartiene faktisk har lyktes med, valgte Grande å brønnpisse.

Skei Grande kunne fra 2013 valgt å snakke om vekst, om arbeidsplasser, om småbedrifter, bort med formueskatt, denne forbannelsen av en skatt på arbeidsplasser som eies av nordmenn. En ren diskriminering av norske eiere. Men å fjerne denne diskriminerende og ødeleggende skatten er isteden blitt et mantra – om å gi til de som har mest fra før. Skei Grande kunne ha snakket om forenkling av byråkrati, oppstartbedrifter og ungt entreprenørskap. Hun har sikkert nevnt alt dette, men det ble borte i et grønt skifte og en tsunami av flyktninger.

Nå gir velgerne dommen. Dersom snittet av meningsmålingene slår til ved valget, vil Venstre havne under sperregrensen. Venstre under sperregrensen, kan fort bli den båblå regjeringens tur ut av regjeringskontorene – og dermed Venstres tur ut av politisk innflytelse.