Sakset/Fra hofta

Mens jeg sitter her og hører på de fryktelige nyhetene fra Manchester hvor det befant seg så mange, mange livredde unge mennesker så er det lett å identifisere seg med livredde foreldre som ikke greier å komme i kontakt med barna sine. Det føles nære nå. Jeg bor bare en drøy time unna Manchester og har selv en datter som hadde venner som var på konserten.

«Ser du på nyhetene?» tekstet hun meg like før kl. 00.30. Jeg hadde akkurat satt meg til for å moderere noen kommentarer før jeg tok kvelden etter å ha sett på en koselig film, så nei, jeg hadde ikke sett på nyhetene på drøye to timer. Jeg kjente at hjertet sank. Det må ha vært noe forferdelig som hadde skjedd. Og det var det. Terrorangrep gjør meg fysisk uvel. Jeg kjenner på skrekken over at det kunne vært mitt barn som aldri skulle komme hjem. Jeg tror alle foreldre kjenner den følelsen.

Det vil ha vært mange fra området her jeg bor som har kjørt glade tenåringer til Manchester for at de skulle få gå på konsert sammen med venner. De har sittet i bilen og ventet i flere timer for det er for langt å kjøre frem og tilbake. Og så skjer altså dette.

Panikken må ha vært total. Og den har ikke sluppet taket for de som ikke får noe svar på sine barns mobiltelefoner. De kan bare håpe at akkurat deres barn befinner seg lettere skadd på et av de seks sykehusene som har tatt imot de 50 skadde.

Men så er det sosiale medier da – på godt og vondt. Facebook aktiverte umiddelbart tjenesten hvor folk kan melde fra at de kom uskadet fra det. Men hva med alle de som ble drept eller alvorlig skadet? Og hva med alle som legger ut bilder av venner som er savnet? Dette sprer seg raskere enn den formelle identifiseringen av de drepte. Med de hjerteskjærende tankene og følelsene som familiene deres sitter igjen med. Alt mens de fremdeles forsøker å finne ut om barnet deres har overlevd et terrorangrep.

Vi hører at Theresa May sier at det var et avskyelig terrorangrep. Og deretter bekrefter politimesteren i Greater Manchester Ian Hopkins at de foreløpig betrakter dette som et terrorangrep. Flere av de skadde har skader som vitner om en spikerbombe. Men så hører vi at det skal ha vært en selvmordsbomber. En kombinasjon? Det er mange ubesvarte spørsmål. Det kommer neppe flere svar i natt så vi får smøre oss med en tålmodighet vi ikke har og vente til imorgen.