Nytt

Bilde: Pave Frans skal være den gode hyrde, men faller for fristelsen til å bli den gode politiker. Det er ingen heldig kombinasjon. Her mottar han urbefolkningsrepresentanter fra hele verden i Vatikanet, 15. februar, i anledning 40 årsjubileet for International Fund for Agricultural Development (IFAD). Foto: Osservatore Romano/Reuters/Scanpix.

Pave Frans sendte en tale til et folkebevegelsemøte i California der han ytret ting som viser at han ikke helt forstår hvilke grenser han tråkker over.

Paven tilhører åpenbart venstresiden når han bruker begreper som pengenes tyranni som bare garanterer privilegier til noen få.

We know that none of these ills began yesterday. For some time, the crisis of the prevailing paradigm has confronted us. I am speaking of a system that causes enormous suffering to the human family, simultaneously assaulting people’s dignity and our Common Home in order to sustain the invisible tyranny of money that only guarantees the privileges of a few. “In our time humanity is experiencing a turning-point in its history.”[2]

Paven sier menneskene på Jesu tid var opptatt av «hvem er min neste». Mennesket søker naturlig mot sine nærmeste. Historien om den barmhjertige samaritan viser at det kan være de sosialt foraktede som viser barmhjertighet mot en som har fart ille.

Paven vender tilbake til barmhjertighet, og kritikk av kapitalismen:

The economic system that has the god of money at its center, and that sometimes acts with the brutality of the robbers in the parable, inflicts injuries that to a criminal degree have remained neglected. Globalized society frequently looks the other way with the pretence of innocence. Under the guise of what is politically correct or ideologically fashionable, one looks at those who suffer without touching them. But they are televised live; they are talked about in euphemisms and with apparent tolerance, but nothing is done systematically to heal the social wounds or to confront the structures that leave so many brothers and sisters by the wayside. This hypocritical attitude, so different from that of the Samaritan, manifests an absence of true commitment to humanity.

Det paven kanskje mener er at vi venner oss til å se lidelse. Men er ikke lidelse noe de politisk korrekte mediene tvangsforer oss med hver dag? Og betegnelsen «økononomisk system med pengeguden i sentrum» er en altfor enkel beskrivelse av kapitalismen.

Paven beveger seg mellom rollen som forkynner og samfunnsviter. Det er ingen heldig blanding.

Sooner or later, the moral blindness of this indifference comes to light, like when a mirage dissipates. The wounds are there, they are a reality. The unemployment is real, the violence is real, the corruption is real, the identity crisis is real, the gutting of democracies is real. The system’s gangrene cannot be whitewashed forever because sooner or later the stench becomes too strong; and when it can no longer be denied, the same power that spawned this state of affairs sets about manipulating fear, insecurity, quarrels, and even people’s justified indignation, in order to shift the responsibility for all these ills onto a “non-neighbor”. I am not speaking of anyone in particular, I am speaking of a social and political process that flourishes in many parts of the world and poses a grave danger for humanity.

Det er ikke så veldig merkelig at Guardian trakk konklusjonen at paven snakket om Trump.

Paven minner om hva som er essensen av barmhjertighet:

You can become neighbor to whomever you meet in need, and you will do so if you have compassion in your heart. That is to say, if you have that capacity to suffer with someone else. You must become a Samaritan. And then also become like the innkeeper at the end of the parable to whom the Samaritan entrusts the person who is suffering.

Din neste kan være hvem som helst. Netopp. Det er et personlig møte, noe som skjer der og da. Men dagens godhetsindustri ønsker å binde opp og forplikte de rike landene til å ta imot innbyggerne i de fattige.

Paven har en forståelse av hva som skaper terror og vold som ligger langs det sosioøkonomiske spor. Det finnes ingen logisk forbindelse mellom dette synet og Jesu ord om barmhjertighet. De ledende kreftene bak nazisme, kommunisme og islamisme var ikke mennesker som var frarøvet alt. Lederne kom ofte fra middelklassen.

Paven vil ikke at vi generaliserer og dømmer, men i måten han bekjemper denne faren på faller han i en annen grøft: Han benekter Det Onde.

The other is a reflection that I shared at our most recent World Meeting of Popular Movements, and I feel is important to say it again: no people is criminal and no religion is terrorist. Christian terrorism does not exist, Jewish terrorism does not exist, and Muslim terrorism does not exist. They do not exist. No people is criminal or drug-trafficking or violent. “The poor and the poorer peoples are accused of violence yet, without equal opportunities, the different forms of aggression and conflict will find a fertile terrain for growth and will eventually explode.”[7] There are fundamentalist and violent individuals in all peoples and religions—and with intolerant generalizations they become stronger because they feed on hate and xenophobia. By confronting terror with love, we work for peace.

Paven er ingen historisk tenker og mangler selvkritikk. Han burde konsentrere seg om sosialt arbeid, som han åpenbart har med seg fra Latinamerika, og ikke forsøke å spille rollen som en verdenshelbreder. Det er for øvrig en nesten håpløs oppgave.

Folk kan lese mellom linjene. Han kunne sagt ord til forsvar for kristendommen i Europa uten å være for eksplisitt. I stedet går han i motsatt retning og skjønnmaler og tildekker alvorlige konflikter.

Det er ikke bra for Kirkens anseelse.

 

 

http://w2.vatican.va/content/francesco/en/messages/pont-messages/2017/documents/papa-francesco_20170210_movimenti-popolari-modesto.html

https://www.theguardian.com/world/2016/aug/01/pope-francis-says-it-not-right-to-identify-islam-with-violence

http://www.breitbart.com/national-security/2017/02/17/pope-francis-muslim-terrorism-not-exist/