Nytt

Bilde: Den tyske filosof, historiker og katolske teolog Heiner Bielefeldt er United Nations Special Rapporteur on Freedom of Religion or Belief.[1]

FN ber Danmark gjøre som Sverige og Norge: Skille kirke og stat. Det skriver Vårt Land i dag.

I følge Vårt Land har FNs spesialutsending Heiner Bielefeldt levert en rapport der han oppfordrer danskene til å avvikle statskirken. Begrunnelsen for oppfordringen er at «Kirkens privilegier kan ha en diskriminerende virkning på andre religiøse og ikke-religiøse grupper, og gi medlemmer av disse gruppene følelsen av at de er annenrangs borgere. Det kan være frustrerende og ydmykende».

Den danske avisen Kristelig Dagblad svarte på oppfordringen i helgens leder med å trekke følgende perspektiver:

Det er dumt at FN opphøyer religionsløse stater til mål. FN gjør seg selv upopulær ved å belære et fungerende demokrati moralsk, mens organisasjonen samtidig aksepterer et diktatur som Saudi Arabia i sitt eget menneskerettighetsråd. Trekker vi religionsløse stater som Kina, Sovjet eller Nazi-Tyskland, blir bildet enda mørkere. Disse sekulære kulturene utryddet religiøse mindretall».

Det er nok ikke overraskende at Human-Etisk-Forbund er positive til rapporten. Human-Etisk-Forbunds rådgiver Lars-Petter Helgestad sier til Vårt Land at det å ha en statsreligion som diskriminerer andre borgere er en oppskrift på bråk. Og han sier videre:

Jeg tror ikke FN-rapportøren anbefaler et Danmark uten religioner. Det er likebehandling som er hans ærend. Noe som ville vært bra for Saudi-Arabia også.

Men også i Danmark er det de som misliker at det finnes noe som kan kalles danskhet. Teologiprofessor Svend Andersen ved Aarhus Universitet ønsker ifølge Vårt Land rapporten velkommen, og sier:

Jeg synes at Bielefeldt treffer bra når han peker på at det innenfor politikken er stemmer som bruker folkekirkens spesielle status til å hevde en form for danskhet, som er avgrensende overfor fremmede.

Det bør egentlig forundre oss at Heiner Bielfeldt er professor i menneskerettigheter ved et universitet i Tyskland. Rapporten føyer seg inn i rekken av angrep på de av oss som mener at det finnes noe som er sant, en kilde der mennesket kan hente sin verdighet fra. Det er imidlertid et paradoks når angrep som dette kommer fra menneskerettighetshold. Menneskerettighetsbegrepet har ingen mening så lenge det ikke kan forsvares universelt, men et slikt forsvar er ikke mulig så lenge man forholder seg nøytralt til verdens religioner. Islam og kristendom har diametralt ulikt syn på hva mennesket er, og hva som er tillatt å gjøre med hverandre. Å kreve en nøytral holdning til slike grunnleggende synspunkt er en verdirelativisme som var en umulighet for menneskerettighetenes utgangspunkt.