Sakset/Fra hofta

Magasinet Harvest er spennende og ligger en documentarists hjerte nær: Det er jordnært, ujålete og setter pris på verdier man ikke kan kostnadsvurdere: naturen, gjerne den norske.

Denne kjærligheten – for dét er hva det er – gjør at Harvest støter an mot tidens moteoppfatninger og selvbilder, der dannelsesreiser er blitt påskudd for å fly.

Vi har fått et nytt kulturbursjoasi. Det har bygget seg opp gjennom lang tid. Med Bokklubbene, med litterære aftener. Med selvrealisering som høyeste mål.

Si bare ordet «hus i Provence», og du har skaffet deg et kulturelt alibi.

Selvfølgelig har du rett til å fly. Du er ikke en av disse menn i dress som forurenser. Du beriker og lar deg berike.

Berikelsen, både den pekuniære og den kulturelle, har gått sammen i en høyere enhet. I den nye selvfortellingen er det ingen motsetning mellom å tjene penger og bli dannet. Det er berikelse i begge betydninger, og det ene gir alibi og legitimitet til det andre.

Oslo Lufthavn Gardermoen er derfor ingen vanlig flyplass. Den er skjønn og luftig. Limtre-dragerne forteller om en kombinasjon av norsk tradisjon og modernitet. La oss ikke stikke under stol at den nye terminalen er et flott stykke arkitektur.

Men selve vandringen ut mot gate-ene forteller en annen historie: Det er en spissrotgang gjennom en tilsynelatende endeløs taxfree.

Når vi vender hjem, venter en av Europas største taxfreelandskap oss – betegnelsen butikk strekker ikke til. Den er skapt som en opplevelsespark. Du skal føle at du befinner deg i vektløs tilstand. Det er litt Dubai over den.

Pure, Raw, Honest har lyst mot oss ved rulletrappen på vei ned til taxfree-eldoradoet. Et forsøk på å kapitalisere på de nordiske verdiene.

It leaves me cold.

Dette er ikke hvem vi er. En av de norske verdiene er sunn skepsis. Vi sier ikke at et fenomen er 1:1. Hvis noen flotter seg med at de er så og så gode, reagerer vi med skepsis eller mistenksomhet. Nordmenn skal ikke skryte, de skal vise.

Derfor er dette nye kulturbursjoasiet unorsk og usmakelig.

Harvest grep fatt i dette da de pekte på den åpenbare motsetningen mellom grønne verdier og berikelsesverdiene. Luftfart er noe av det mest forurensende som finnes, men regnskapet blir ikke synlig fordi man sprer forurensningen i internasjonalt luftrom. Kulturbursjoaene kan derfor late som ingenting.

Flyene går jo allikevel, som finansminister Per Kleppe (Ap) sa da det ble avslørt at han benyttet seg av gratis flyreiser.

Artikkelen Skal du kjøpe feriehus i Italia? Må du ta langhelgen i New York? setter fingeren på et ømt punkt: Unge mennesker er oppdratt til at the world is my oyster, det er bare å forsyne seg. Det moderne sosialdemokratiet har innbilt ungdommen at denne verden lar seg forene med det grønne skiftet.

Det skal bli vanskelig å fortelle ungdommen at ting tar tid, og at det lokale byr på hemmeligheter man må bruke tid for å oppdage:

Verden er stor. Man glemmer det bare når man flyr over den, og ikke får med seg endringer på bakkenivå. Ved å reise mer langsomt, gjenoppdager man følelsen av en stor verden. Og, det kan være positivt. Det ligger glede i å reise langt med tog og se landskapet endre seg over tid. Reisen blir ikke bare en destinasjon, men også en del av målet. Slow travel har begynt å bre om seg.

Harvest representerer en sans for konservative verdier som ligger nordmenns hjerte nær. Men skal man vinne frem, må man våge å ta et oppgjør med det nye urbane kulturbursjoasiet som tror at verden er en free lunch.

 

 

Les også

Kjære Jan Egeland -
Gahr Støres parti -
Noe skjer -
Propaganda og pedagogikk -
Den siste nordmann -
Globalistene blant oss -
Kunstnere i Midtøsten -

Les også