Sakset/Fra hofta

Utenriksmedarbeider i NRK, Joar Hoel Larsen, beholdt håpet til det siste. Han gikk inn for å gi Trump en sjanse, og under innsettelsestalen overrasket han med å fortelle at Trump hadde en helt annen stil nå enn i valgkampen – til sterk forargelse fra Twitter-intelligentsiaen.

Etter to uker kunne også Hoel Larsen konkludere med at Trump er en katastrofe. I et innlegg på NRK Ytring skriver han at presidenten normalt gis 100 dager før mediene «feller dommen». Men for Trump gjelder andre regler. Hoel Larsen viser i den forbindelse til at Trump har erklært mediene krig.

Det er riktig, men han unnlater å nevne at krigserklæringen er gjensidig. Etter Trumps innsettelsestale, der pressen synes å ha funnet den endelige bekreftelsen på at mannen er akkurat så ond som de på forhånd hadde sagt at han var, har det vært fritt frem. NRK er intet unntak. I programmet Debatten 2.2.2017 gikk programlederen i fullt alvor inn for å undersøke om den amerikanske presidenten er fascist. Diskusjonen ble tilfeldigvis innledet med en liten samtale om Holocaust.

Hoel Larsen har et poeng når han viser til de ørkesløse diskusjonene om hvor mange som var til stede ved Trumps innsettelse i forhold til Obamas i 2009. Det er liten tvil om at Trump tok feil på dette punktet, og han dummer seg ut ved stadig å bruke denne tapersaken som argument for sin aversjon mot en forutinntatt presse.

Likevel er det ikke sikkert at det er pressen som kommer til å vinne kampen om sannhetene i det lange løp. Deres egen fakta-fiksering kan likegodt ende opp som et problem. Redaktøren for den danske avisen Dagbladet Information, Rune Lykkeberg, har gjort oppmerksom på at det ikke var Donald Trump, men filosofen Friedrich Nietzsche som først sa at det ikke finnes fakta, bare fortolkninger:

Hvis pressen vil have autoritet til at skelne mellem fakta og fortolkninger, må den erkende, at langt, langt de fleste politiske præmisser og spørgsmål ikke kan afgøres faktuelt. Udsagn om en kompliceret, åben virkelighed undersøges ikke kun som kendsgerninger, men som kvalificerede eller ukvalificerede fortolkninger.

Trump slår, og pressen slår tilbake. Som Lykkeberg påpeker, har mediene anerkjent slagsmålet som sin relasjon til Trump. Hoel Larsen tar derfor grunnleggende feil når han påstår at presidenten driver «systematiske angrep på ytringsfriheten». NRKs utenriksmedarbeider gjør sin egen arbeidsgiver til offer, og later som om maktforholdet kun går en vei, som om pressen er uten makt.

Offentligheten er et system der pressen er ekstremt privilegert, og der Trump står i en utsatt posisjon. Det er ingenting som tilsier at ikke Trump også kan være systemkritiker. Alle som utøver makt må finne seg i å få sine avgjørelser vurdert, pressen inkludert. Når pressen forsøker å unndra seg dette regnskapet, ved å påstå at det innebærer et «angrep på ytringsfriheten», ender pressen selv opp som populisten som trenger en realitetsorientering.

Pressen minner om hovedpersonen i sangen om den tapre siste mohikaner. Han erfarte også at Vesten ikke er som før.