Debatt

Fredag 20. januar kom Forandringen til Det hvite hus. Lørdag begynte det organiserte raseri med Women´s March. De ønsker å fremstå som en grasrotbevegelse mot Trumpismen og utvisker forskjellen mellom riktig og galt.

Uten tvil utgjorde oppmøtet under Women´s March den trolig største demonstrasjonen i amerikansk historie. Kvinner i mange andre vestlige land viste sin solidaritet.

Men handlet den om presidentordren som skulle undertegnes, den kontroversielle «munnkurv-regelen»? Den forbyr offentlig pengestøtte til internasjonale grupper som veileder om eller utfører abort eller omtaler abort som del av familieplanlegging.

Det fantes lite kommunikasjon rundt slike konkrete saker.

Women´s March syntes å være mest mot gammeldagse, kvinnefiendtlige holdninger tilskrevet Trump. Eller rett og slett mot Trump.

Men ikke kun. For mange var det godt å se at tradisjonell feminisme ikke er død, den som har likestilling som sin kampsak. Det er denne man kunne trengt mer av i dag. Det ble ikke gjort til offisielt tema, men uansett ble mange minnet om at inntoget av svært patriarkalske og islamsk pregede kulturer utfordrer oss på ny.

Mest oppmerksomhet fikk den nye formen for feminisme, den identitetspolitiske aktivismen med sine grelle, uvirkelige frontfigurer.

Trumpismen betyr et sviende nederlag for identitetspolitikken. Og det sitter langt inne for ekte minoriteter å glemme hva utestengelse og skam betyr. Redsel kan gjøre deg ukritisk, alt kan da synes bedre enn ikke lenger få være den du er.

Mye kunne virke galt med Women´s March, men kan alle ha tatt feil i å delta?

Én uke senere, sist lørdag, strømmet demonstrantene til JFK og andre flyplasser i USA. De protesterte mot presidentordren om immigrasjon, som Trump undertegnet dagen før.

Denne trigget særlig motstand fra støttespillerne til en ekstrem og global egalitærisme.

På videoer som aktivister fordelte gjennom sosiale medier, kunne man både høre og lese parolen som også brukes i Europa: «Refugees welcome» – flyktninger velkommen. I 2015 tvang aktivister frem grenseåpningen i Europa. De åpne grensene har preget utviklingen der de siste to årene.

De mest ekstreme konsekvensene på kort sikt har vært drap og terrorisme utført av flyktninger.

Det tillates for tiden kun to ekstreme synspunkter i politikk og i offentlig debatt, den riktige, at alle de som betegner seg selv som flyktning er velkomne.

Og den gale. Det å sette spørsmålstegn ved åpne grenser og gjeldende innvandringspolitikk, sidestilles med aggressiv nasjonalisme og rasistisk ideologi.

Vestlige politiske ledere måtte én etter én gå ut med å fordømme den mer restriktive innvandringspolitikken Trump velger. I praksis er forskjellen liten i forhold til antall flyktninger USA tok imot under Obama, men symbolvirkningen er stor.

Steven Jobs ble den idealiserte flyktningen. Flere globalt agerende giganter slik som Apple, Facebook og Google tok parti mot Trump.

Merkeidentitet kan erstatte religion for moderne forbrukere. Du kjøper ikke kun et produkt, men et tankesett. I utbytte er du kul. Å snakke om konsekvensene av globalisert produksjon og handel under dagens premisser er ukult.

Mange håper Trumpismen vil forandre disse premissene.

Er det en global aktivisme som i dag støtter gigantene med tankesettet som gjelder som riktige, er det omvendt? eller har de blitt ett?

I en normal verden ville man tenkt seg om, sett nyansene. Brukt kunnskap mot irrasjonalitet og ikke minst blåst en lang marsj i alle stormannsgale.

Vår verden styres stort sett av dem, heiet på av de som er skråsikre på at det skal være slik.

 

http://www.dagbladet.no/kultur/masseprotestene-mot-donald-trump-er-et-sunnhetstegn/66916831

http://www.dagbladet.no/kultur/blaser-en-lang-marsj-i-trump/66897164

 

Mest lest

En stille invasjon