Debatt

Det er en tvekamp dem imellom og det er sjelden vi får høre noe positivt. Det går mest på person, ikke sak. Vi får høre at han er stygg på håret og at han er en løgner. Samt at han er en konkursrytter og alle pengene stammer fra arv. Den har han brukt opp og det lille han har igjen er forgjeldet. Som person er han en sjøldigger og får følelsesutbrudd. Så ille at noen frykter atomkrig. Ifølge Hillary tar det bare fire minutter fra Trump sier «fire» til rakettene tennes. Han kan miste vettet av en bagatell. Det kan være Putin som sier noe eller en filippinsk president som snakker om moren.

Journalistene er ikke opptatt at hva som blir sagt, men hvem som sier det. Mulig de ikke forstår hva han sier. Vi har enda tilgode at noen norske journalister følger det opp. Selv om han bruker et enkelt språk. Men de vil kanskje ikke høre. «Make America great again» og «America first» blir definert som proteksjonisme og handelskrig. USAs gjeld har steget under Obama og den økonomiske veksten er lav. Han vil få den opp og gjelden ned. Produksjon flagges ut til Kina og varene tas inn nærmest tollfritt. Forbrukerne får billige varer, men de godt betalte jobbene forsvinner og arbeiderklassen ender opp som telefonselgere og pizzabud. For mange holder det ikke med én jobb, de må ha to eller tre.

Konsernene har ofte tilhold i skatteparadiser. Dette gjelder for eksempel Apple, de produserer iPhonene i Kina, selger dem i USA og betaler knapt nok skatt. Selv om dette er verdens mest profitable selskap. De som lager iPhonen får slavelønn og det amerikanske samfunnet får lommerusk – det bare eierne som nyter godt av det. Paradokset er at journalistene er negative til norske selskaper som gjør det samme, men lukker øynene når Trump kritiserer amerikanske.

Kina har hatt gode handelsavtaler med USA, de har gunstig toll, mens USA møter hindringer den andre veien. Dette har ført til at Kina har endt opp til å bli verdens nest største økonomi og vil nok gå forbi USA om noen år. USA har løftet Kina ut av fattigdommen og nå er tiden inne for frihandel. Kina trikser med valutaen slik at eksporten blir billig og importen dyr. Det er ikke USA tjent med. Kina trikser også med tall og skriver mye på bakrommet, noe som ikke er forenlig med frihandel. Kina er korrupt, landet styres med en jernhånd – demokrati og ytringsfrihet er en mangelvare.

Tiden inne for reformer. Til nå har økonomien vært eksportdrevet og den må omstille til en forbrukerøkonomi. I USA står forbrukerne for 70 % økonomien, mens i Kina er den under 35 %. De må utvikle hjemmemarkedet, de kan ikke selge mer enn de kjøper lenger. Kinas eksport er på 2000 mrd usd og de importerer for 1500. Det må bli en balanse. 7,7 % av USA eksport går til Kina, mens de importerer 21,5 %.  Det er nok årsaken til at Trump ikke vil ratifisere TPP, frihandelsavtalen for Stillehavet. Han stiller krav til Kina. Et språk kineserne forstår.

Trump vil bygge ut infrastrukturen for å få hjulene i gang. Før ble det kalt «New deal» og ble innført av Roosevelt. Situasjonen er ikke så ille som den gang, men verdensøkonomien har enda ikke kommet seg etter finanskrisen. Europa har sliter med ettervirkningene av eurokrisen. Oljeprisen er lav og land som produserer taper penger, det gjelder også Norge. USA er lokomotivet. Hvis det regner der så vil det dryppe i Norge. Det er ikke personen Trump, men fenomenet. Mannen som kan få fart på økonomien. Han krever også at rike land bidrar mer til eget forsvar, ikke at USA skal sitte igjen med regningen. Nå betaler de 2/3 av NATO sine utgifter. USA bruker over 4 % av BNP på forsvar, Norge bruker 1,6 % og Tyskland bruker 1,2 %. Den problemstillingen er ikke ny, USA sliter med økende gjeld og er lei av å betale.

Men norske journalister er mer opptatt av hvor mange det var på innsettingen og at Trump ljuger når han sier at det var mange. De har nemlig bildet av at Obama trakk flere. For å si det på godt norsk – who cares!

Norske medier er inne i en alvorlig krise, opplaget faller og det er ingen lysning i sikte. Oppsigelser er ikke noe unntak lenger, men en regel. De fleste er nok enige at Trump ikke er så sympatisk som Obama. Forretningsmenn pleier sjelden å være det, de er viljesterke og gjør det som trengs for å nå målet. Han hadde en egen tv-serie der de som ikke kom gjennom nåløyet fikk høre – you are fired! 

 

 

Les også

Trump - et paradigmeskifte -
Sheriffen av Nottingham -
Momentum -
Amerika er tilbake -
"Godt voksne, hvite menn" -