Nytt

Av alle utnevnelsene Donald Trump har gjort hittil er valget av ny ambassadør i Israel en av de viktigste. Ved å velge advokaten David Friedman har Trump slått inn med syvtoms spiker at han mener alvor. Han kommer til å snu opp ned på ting som før har vært, ja, nettopp, spikret.

Det er dette New York Times bruker som argument: Trump bryter med tiårs politikk ført av presidenter fra begge partier: Jerusalem skal være delt og bosetningene er på okkupert land.  Dette er hjørnestener i amerikansk policy. Men det det liberale USA ikke vil innse er at disse hjørnestenene er blitt undergravet over tid: Palestinsk side er et politisk kaos, PA-styret er korrupt og Hamas henger i buksebena til Abbas. PA-styret har ridd to hester og lovprist «martyrene» som stikker ned jøder. Da er man ikke lenger en samtalepartner. Palestinerne kan ikke lenger få i pose og sekk.

Men det har det internasjonale samfunn innbilt dem at de kan få. Utenriksministre som Børge Brende eller John Kerry ville aldri drømme om å si: – Hvis dere ikke gjør noe med korrupsjonen og innstiller propagandaen mot Israel, stanser vi utbetalingene. Dere må bestemme dere hva dere vil.

I bakgrunnen spøker selvsagt jihad som verdensomspennende bevegelse som vil ha Israel fjernet fra kartet. Det er det også mange palestinere som vil, i praksis.

Rettigheter som null-sum-spill

Det palestinske styret holder fremdeles fast i right of return, dvs at alle palestinske flyktninger fra 1948 og deres etterkommere skal ha rett på å vende tilbake. Det vil ødelegge Israel som jødisk stat. Israel mener det har en historisk rett på å forbli jødisk etter hva som skjedde under annen verdenskrig, og Vest-Europa har tidligere vært en garant for denne retten.

Men «menneskerettighetene» har i stigende grad overskygget denne retten og gir setter universell rettferdighet forrang. Ikke minst FN er blitt et verktøy for anti-israelsk politikk. Vedtaket i UNESCO som benekter jødenes flere tusenårige historie i Jerusalem, er et grotesk eksempl på hvor ekstreme utslag denne linjen kan få.

Vestlige land er passive eller er med på ferden.

Politikken har beveget seg så langt fra utgangspunktet at det er på tide å si stopp. Det er det Trump gjør med utnevnelsen av Friedman.

Definisjonsmakt

New York Times forsøker å diskreditere ham med å bruke ord som tilknyttet ytre høyre i Israel, men taktikken begynner å bli velkjent og forslitt. De bakenforliggende årsakene – palestinernes dobbeltspill og sympati med radikal islam – lar seg ikke benekte.

Det er derfor New York Times, Aftenposten og Børge Brende som har et problem og de kjemper desperat for ikke å bli avkledd.

I det øyeblikk Trump viser at han mener alvor og legger kursen om 180 grader, har de tapt.

New York Times drar nazi-kortet mot Friedman.

Mr. Friedman has made clear his disdain for those American Jews — especially those connected to J Street — who support a two-state solution for the Israelis and the Palestinians. Writing in June on the website of Arutz Sheva, an Israeli media organization, Mr. Friedman compared J Street supporters to “kapos,” the Jews who cooperated with the Nazis during the Holocaust.

“The kapos faced extraordinary cruelty,” he wrote. “But J Street? They are just smug advocates of Israel’s destruction delivered from the comfort of their secure American sofas — it’s hard to imagine anyone worse.”

Som sitatet viser: Friedman sammenligner ikke J Street-folk med kapo’er i den betydningene New York Times påstår. Han sier ikke at de løper nazistenes ærend. Han sier at de sitter trygt i USA og går inn for en politikk som vil bety staten Israels undergang.

Det er en vesensforskjell. Spørsmålet er: Hvem representerer jødiske interesser?

Mediene har trukket opp noen røde linjer og bruker moralsk utpressing hvis noen våger å trosse dem. -Mente du virkelig det du sa?

At a private session this month at the Saban Forum, an annual gathering of Israeli and American foreign policy figures, Mr. Friedman declined to disavow the comments and even intensified the sentiment.

Questioned by Jeffrey Goldberg, the editor in chief of the Atlantic, Mr. Friedman was asked if he would meet with various groups, including J Street. Mr. Friedman said he would probably meet with individuals but not with the group, according to several people who attended.

Mr. Goldberg then raised the kapos comparison and asked if he stood by it. Mr. Friedman did not back away. “They’re not Jewish, and they’re not pro-Israel,” he said, according to the people in the room.

Bosetninger

USA har alltid hatt mennesker som tør å trosse konvensjonelle oppfatninger. Nå rykker de inn i administrasjonen og får reell makt. Det liberale USA skjelver.

Bosetningene er et annet ikke-røre-tema, hvor sannheten er opplest og vedtatt.

Mr. Friedman, who has no diplomatic experience, has said that he does not believe it would be illegal for Israel to annex the occupied West Bank and he supports building new settlements there, which Washington has long condemned as illegitimate and an obstacle to peace.

Men liberale er allergiske mot å bli moralsk fordømt, det er en sport de gjerne vil ha for seg selv. De kan godt bruke «far right» som stikkord om Friedman, hvilket betyr nazisme lengst ute, men hvis han tar ordet kapo i sin munn er det han som er anløpen.

Slikt kalles dobbeltstandard og det er liberale mediers intoleranse for andre standpunkter og selvgodhet som har kostet dem de senere år. Hvis de hadde vist fairness ville de ikke mistet så mye respekt som de er i ferd med.

Krigen fortsetter

Og Trump får dem ikke til å gå i seg selv. Tvert imot.  De fortsetter krigen.

De har et problem: Hvis det er reelle årsaker som ligger bak Trumps linjeskift, vil de liberale miste både grepet og definisjonsmakten.

Liberale medier forsøker å fremstille Trump som en tulling.

Men hvis han har suksess vil deres spådommer og karakteristikker bli gjort til skamme.

Enn så lenge slåss de for definisjonsmakten. Men når policy settes ut i livet er det resultatene som teller.

Nå skal man ikke være fremmed for tanken om at de liberale mediene faktisk vil arbeide for at Trump skal mislykkes. I så fall snakker vi om en unasjonal holdning.

Med de vinder som blåser over Amerika kan det bli motvind for mediene.

De lever tross alt av velgerne.

Siste utvei er å si at Friedman mangler kvalifikasjoner.

In its statement, the Trump team noted that Mr. Friedman had held his bar mitzvah 45 years ago in Jerusalem at the Western Wall.

Friedman snakker hebraisk flytende og har vært opptatt av Israels historie gjennom et langt liv.