trump-wall-street

Blant Donald Trumps velgere finnes et stort antall mennesker som er bitre på finanseliten, som i motsetning til vanlige folk har kommet seg uskadd gjennom finanskrisen som begynte i 2008. Den samme holdningen gjør seg gjeldende overfor multinasjonale selskaper som utnytter skattehull i den globaliserte økonomien som er utilgjengelige for dem selv.

Med valget av Trump er forventningene derfor store til at den nye presidenten vil tukte Wall Street. Som Dagens Næringsliv skrev onsdag var dette også et valgløfte:

– Jeg kjenner Wall Street. Jeg kjenner folk på Wall Street. Jeg kommer ikke til å la Wall Street slippe unna. Wall Street har ført til kolossale problemer for oss, sa Trump under en valgkamptale i januar i år.

To nyheter tas imidlertid som indikasjoner på at finansverdenen reagerer positivt på valgresultatet. For det første har aksjemarkedet vist pen stigning siden valget. Og for det andre er Trump i ferd med å rekruttere flere personer fra Wall Street til sentrale verv i den nye administrasjonen:

På tross av den krasse kritikken mot finanseliten, har Trump etter at han vant det amerikanske presidentvalget denne måneden hentet inn flere ledende Wall Street- og hedgefondfolk.

Dette kan synes som en motsigelse. Hvordan kan det henge sammen at Trump henter medarbeidere fra og skaper optimisme i et miljø som han har lovet å la unngjelde?

ANNONSE

Rent bortsett fra at det er vanskelig for andre enn finansfolk å befatte seg med finansielle ting, er en nærliggende tanke som kan rydde opp i paradokset, at det finnes både sunn og usunn finans.

Donald Trump er åpenbart ikke motstander av finans som sådan, i alle fall ikke all slags finans. For som forretningsmann vet han bedre enn de fleste at økonomisk virksomhet ofte er avhengig av banklån. Det å låne ut penger til produktive foretak er et eksempel på sunn finans. Det vil si, ordet sunn er egentlig ikke sterkt nok: Vi snakker om en helt livsnødvendig funksjon i en moderne økonomi. Bankvesenet er hjertet som pumper blod, altså penger, rundt i den økonomiske kroppen. Og det ville være fryktelig dumt å ramme dem som holder hjertet gående.

Blant de få konkrete tingene Trump har nevnt i sakens anledning, er at han har til hensikt å gjøre store endringer i Dodd-Frank-loven, som Obama undertegnet i 2010 som et ledd i en rekke tiltak for å hanskes med finanskrisen. Loven var blant annet ment til å styrke USAs finansielle stabilitet, men Trumps hovedinnvending er at den økte reguleringen loven innebærer, har satt grenser for det frie markedet som i praksis er til hinder for at bedrifter som ikke er av de største, får låne penger. Forventningene om at dette blir lettere, kan ha satt ny optimisme i markedene.

Men Dodd-Frank og andre lover inneholdt også tiltak som tok sikte på å stikke kjepper i hjulene for usunn finans, den som ikke er til hjelp for reell økonomisk virksomhet, men snarere har å gjøre med spekulasjon, utnyttelse, kasinokapitalisme og favorisering av finansbransjens interesser på offentlighetens bekostning. Usunn finans har i de senere årene vært dominerende. Det som er uklart, er om Trump vil oppheve noen av disse tiltakene, i den grad de overhodet har virket etter hensikten, eller om han vil erstatte dem med noe annet som rammer usunn finans. Hittil har han kun antydet at det er nødvendig å skille mellom forretningsbanker og investeringsbanker.

Det er fornuftig, men ikke nok. Med mindre Trump kommer med flere tiltak mot Wall Streets verste eksesser, risikerer han nokså raskt få et stort forklaringsproblem overfor mange av velgerne.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629