black-lives-matter-baltimore

Aftenposten har vært i USA og intervjuet den afro-amerikanske familien Moore. Deres uttalelser forklarer mye om problemene som de svarte samfunnene i USA opplever. Ting skal gjøres i henhold til svart kultur. Man skal ikke underkaste seg hvite. Dette gjør at svarte mennesker som utdanner seg, prater korrekt engelsk og tjener ærlige penger blir hengt ut som «hvite mennesker.»  De svikter den afrikanske kulturen.

– Helt siden jeg var liten har de andre barna kalt meg «hvit», fordi jeg var opptatt av skolen og snakket så ordentlig, sier John Moore (15).


Moren Siberina Moore (42) nikker bifallende på kjøkkenet, mens hun forsøker å få styr på familiens to små frenetiske hunder.

– Kan du tenke deg? Det er jo egentlig ikke å snakke «ordentlig». Det er jo bare å snakke normal, korrekt engelsk, sier Moore.


Oreo cookie. Uncle Tom. I endel afroamerikanske miljøer verserer egne skjellsord for dem de mener svikter den svarte kulturen, og «underkaster» seg den hvite.

– Det å være for opptatt av utdanning. Å bry seg om karrieren. Å snakke pent engelsk.

Hvordan ordner man seg når man ikke skal følge de hvites samfunnsorden? Vold og kriminalitet ser ut til å være viktige ingredienser. Når harde virkemidler brukes mot de svartes kriminalitet ropes det om rasisme. Artikkelen til Aftenposten tyder på at det er mye galt med de svartes kultur. Det hjelper ikke med antirasisme for å bedre tilstandene når vold  og kriminalitet er den ledende kulturen.

– Det er en slags uskreven regel blant svarte at solidaritet trumfer alt annet, sier Glenn Loury, som er samfunnsøkonom og professor ved Brown University.

– Vi må vise solidaritet med de mer radikale protestbevegelsene, og ikke stille spørsmål ved dem. Hvis vi gjør det, føles det som et svik.

Loury utfordrer likevel. Han og et lite knippe andre svarte intellektuelle har vært kritisk til «Black Lives Matter», og mener at det er farlig å hekte løsningen på alle svartes problemer på å få slutt på rasisme. Han er en av et lite mindretall av svarte meningsbærere som ønsker å dreie debatten i en annen retning.

ANNONSE

Det blir skrevet med krigstyper når svarte blir skutt av politiet. Ikke bare i USA, men i store deler av verden. Den svarte assisterende politisjef i Atlanta Michael L. Reynolds mener det virkelige problemet er svarte som dreper svarte. Det er hverdagskost i USA.

– Det virkelige problemet er at svarte dreper svarte, sier han.

– Alt dette snakket om Black Lives Matter – javel. Hvis svarte liv virkelig betyr noe, hvorfor protesterer de ikke når svarte hver eneste dag går ut og dreper hverandre, inkludert små barn? sier Reynolds.

En av betjentene forteller at han er redd hver gang han tar på seg politiuniformen.

– Stadig vekk er det folk som roper «Black Lives Matter, don’t shoot» når vi stanser dem. Folk har blitt redde for politiet, og vi er redde for dem. Det er en ond sirkel, sier betjenten.

Det beskrives en katastrofe. De svarte samfunnene i USA kommer dårlig ut når man sammenligner med de fleste gruppene i USA. De lykkes ikke, men ser ut til å lage kaos og elendighet for seg selv og de som blir rammet av deres kriminelle handlinger.

Svarte kommer dårlig ut opp mot de fleste andre folkegrupper i USA målt etter økonomiske og sosioøkonomiske indikatorer. Det gjelder alt fra inntekt, fattigdomsrate og andel personer i fengsel, til utdanning, helse, lese- og skriveferdighet, ferdigheter i matte, barn født utenfor ekteskap og andel barn som vokser opp med aleneforeldre.

Hjemme hos familien Moore prater man også om rasisme. Svarte ungdommer blir til stadighet stoppet av politiet. Det beskrives som skremmende. Med det rullebladet de svarte samfunnene i USA ser ut til å inneha er det kanskje ikke så rart at de blir stoppet. Det er liten tvil om hvem som potensielt utgjør størst fare for folk flest.

Hjemme hos Siberina Moore begynner John å bli utålmodig. Han vil gjerne presse inn noen timer med dataspilling før han legger seg. Både Siberina og John understreker at rasisme er et hverdagslig problem.

– Hvis vi drar inn til byen med en gjeng venner, bli vi alltid stoppet av politiet. De spør hva vi skal, hvorfor vi er der. Noen ganger er det skremmende, forteller John.

Aftenposten

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629