Bushra-Ishaq-Dagsrevyen-25.-februar

Ifølge Vårt Land er det nå dokumentert at islamofobi, det vil si frykt for muslimske minoriteter og deres religion, påvirker muslimers helse negativt. Forskningen er utført av Jonas Rønningdalen Kunst, postdoktor ved det psykologiske institutt ved Universitetet i Oslo. I doktorgraden hans kommer det blant annet fram:

jonas-rønningdalen-kunst-2012-uio

Muslimer som følte at majoritetsbefolkningen fryktet dem, var mer plaget av angst og stress. Dette gjaldt i mange tilfeller uavhengig av om muslimene selv hadde vært utsatt for direkte diskriminering.

Og samfunnsdebattanten Bushra Ishaq følger opp, det åpenbart ikke måte på hvor ille situasjonen er for muslimer i Norge, og hun sier til Vårt Lands Caroline Teinum Gilje:

Hatet rettet mot muslimer er med på å ødelegge menneskeliv.

Hun sier til Vårt Land at hun til tider har følt seg som en søppelbøtte. Som muslim i offentligheten mottar hun stadig hets og sjikane fra etniske nordmenn og at trykket til tider har vært så massivt at hun har vært redd for sin egen sikkerhet, og hun sier videre:

ANNONSE

Den fiendtlige samfunnsstemningen mot muslimer skaper mye frykt blant muslimer. Jeg vet om flere som er redde for å gå ut alene på kvelden fordi de er redde for trakassering. Små jenter tør ikke gå hjem fra skolen fordi de opplever at voksne, hvite kvinner dytter dem vekk.

Muslimer diskrimineres både i arbeidslivet, på boligmarkedet og i helsevesenet. Følgene er angst og depresjoner. Du blir rett og slett usikker på deg selv som menneske og hvilken fremtid du kan ha.

Denne studien er basert på funnene Kunst og kolleger har utført blant over 1000 muslimer i Frankrike, Storbritannia og Tyskland, men i følge Vårt Land var Kunst en del år tilbake med på en liknende studie i Norge. Da kom det fra at islamfiendtlige holdninger også påvirker integreringen negativt:

Jo mer islamofobi de opplevde, dess mindre motivert ble de til å være en del av det norske majoritetssamfunnet som opplevde som stigmatiserende. I stedet søkte de mot minoritetsgruppene sine, som kan fungere som en slags buffer.

Psykologspesialist Arne Repål følger opp, og sier til Vårt Land:

Stigmatisering kan også føre til at man rent mentalt kan få økt beredskap. Over tid kan det skape stress og at man kan tolke ting som verre enn de er. For eksempel hvis noen i gatebildet snakker med sint stemme, eller gjør andre ting som ikke nødvendigvis er ymtet på vedkommende, kan dette likevel oppfattes som truende.

Av en eller annen grunn finner ikke forskerne grunn til å stille spørsmål ved hvorfor muslimer utsettes for denne typen holdninger, og om muslimer kan ha mulighet til å gjøre noe med situasjonen selv. Det hele handler om at det eneste som kan redde situasjonen, er den totale underkastelse fra majoritetssamfunnet.

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629