Sosiologi- og religionsstudenten Siri Syverud Thorsen har i Dagbladet på selveste nasjonaldagen et innlegg over hvor kjekt det er på 17. mai, men samtidig en påminnelse til alle nordmenn om å kun feire forfatterens “riktige” utgave av Norge. Thorsen åpner med å fortelle sympatisk om sitt varme og personlige forhold til 17 .mai og hvordan denne dagen for henne er den beste i året.

De moralske analogiene om krone-is, vonde smaker og dårlig samvittighet lar imidlertid ikke vente på seg. Norge har visstnok blitt “hardt og kaldt og egoistisk” den siste tiden. Bakgrunnen for denne grove påstanden er selvsagt Thorsens oppfatning av hvordan Norge “skulle vært”. Hun fortsetter med å si at “Mitt lille land har plutselig ikke hjerterom lenger, plutselig ingen omtanke. Virkelig? Er det noe jeg har godt glipp av? Har Norge sluttet å bruke milliarder på all verdens gode formål, innvilge asyl til mer enn 10 tusen hvert år og jobbe for et felleskap med små forskjeller? Det rungende svaret er selvsagt nei.

Oss og dem er normalen, ikke unntaket.

Dette handler om Thorsens kamp for en innvandrings- og asylpolitikk av svensk kaliber. Dette kommer klart frem når hun påpeker at for sine motstandere er “det viktigste i verden å dele mennesker inn i grupper – i oss og dem”. Det som slår meg er at en sosiologistudent ikke er kjent med at begrepene “inn- og utgrupper”. Til orientering så er hele verden delt inn i slike grupper. I Norge er for eksempel nordmenn i inn-gruppen og nyankomne innvandrere i ut-gruppen. Grunnlaget for 17. mai, feiringen av vår grunnlov og nasjonalstaten er selve definisjonen på oss og dem.

ANNONSE

Loven gjelder for Norge, ikke for Pakistan. Landet er for nordmenn, ikke for turister, velferdsgodene er tiltenkt statsborgere og bidragsytere, ikke de hundrevis av millionene som lever i nød på andre siden av kloden. Hele verden er altså et oss og dem. Thorsen prøver å tilsløre sin motstand mot dette naturlige skillet ved å snakke om at vi er en stor familie, men at “spørsmålet handler om hvordan vi definerer familie”, som om noen skulle besitte en “riktig” definisjon av familie.

Hvordan Thorsen definerer familie får vi imidlertid ikke vite. Alt vi får er en antydning om at hennes og sine meningsfellers definisjon av en bedre moralsk karakter.

Hitling på nasjonaldagen

Nå som de joviale 17.mai-mimringene til Thorsen er over, kan tegningen av et hatefullt Norge for alvor begynne. Regjeringen får gjennomgå for sin asyl- og innvandringspolitikk, selv om statsministeren har stilt seg positiv til både tvungne kvoter for migranter og utsagn som at vi fint ta imot 30 000 asylsøkere i året. Statsministerens politiske ledestjerne er ingen ringere enn Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, som ene og alene avskaffet Dublin-systemet og la alt til rette for flyktning- og migrantkrisen vi så i fjor.

Thorsen hitler deretter hele Norges befolkning på selve nasjonaldagen(!), selv om det etter hennes eget utsagn kun er “enkeltmennesker melder seg inn i grupper som har som hovedmål å skape et Norge Hitler ville kalt himmelen“.

Syliva Listhaug blir selvsagt ikke skånet i denne utblåsningen, ei heller Per Sandberg samt inkludering av en “anonym”. Hun forsøker ikke lenger å skjule sin avsky mot det Norge vi har i dag. På toppen av det hele prøver hun å delegitimere regjeringen gjennom en absurd påstand om at de nevnte personene, som samtlige er FrP-statsråder, har “listet til seg makten“.

Morgendagens Norge

Thorsen presenterer så en falsk dikotomi om at enten “roper man hurra for et ensidig, griskt og fremmedfiendtlig Norge”, eller så er man for “et Norge som støtter seg på verdier om universalisme, frihet og sameksistens”. Dette er håpløse og tendensiøse utblåsninger, men de tjener likevel som et eksempel på hvordan enkelte innvandringsliberale tenker. Dersom man ikke omfavner alt som har med innvandring, et oppblåst menneskerettighetskonsept og en utopi om “sameksistens” så er man ikke bare dypt umoralsk, men direkte ond, og onde mennesker har vi definitivt ikke plass til på 17. mai.

Hun prøver på slutten å ro seg inn ved å nevne tradisjonsrik mat og norsk natur, men det lyder så uendelig hult når hun avslutter med å si at de eneste hun oppriktig ønsker en god 17. mai er de som de facto deler hennes politiske syn og ser frem til et “morgendagens Norge“. Alle vi andre som er fornøyd med det Norge vi har og er stolt av “norskheten” vi deler oss i mellom er henvist av Thorsen til å nynne “Ja vi elsker” bakerst i toget.

Om ikke DET er “oss” og “dem”-tenkning så vet ikke jeg.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629