sophie.dahl.opum

I en normal verden er kommunale myndigheters eksistensberettigelse at de skal sørge for fungerende skoler, eldreomsorg, veier, offentlig renovasjon og andre offentlige tjenester.

Formannskapet i Trondheim ser det nå som sin rolle å avgjøre hva slags visuelle uttrykk som hører hjemme i det offentlige rom, opplyser NRK Trøndelag.

Derfor vedtok kommunestyret tirsdag et forbud mot reklame som kan bidra til kroppspress. Forbudet gjelder på reklameplasser som kommunen leier ut. Det betyr at du i framtiden ikke vil se lettkledde kvinner og menn på gatetoaletter, leskur og bysykler.

Den ikke altfor gjennomtenkte forbudsteksten lyder slik:

«Det åpnes ikke for reklame som er støtende eller diskriminerende mot grupper eller enkeltindivider, eller reklame som formidler et uriktig bilde av modellen(e)s utseende og bidrar til økt kroppspress. Som et minimum bør reklame hvor kroppsfasong er retusjert merkes.»

En eller annen myndighet skal altså bli nødt til å avgjøre hva som er et «uriktig» bilde og hva som bidrar til kroppspress. Etter hvilke kriterier? Selv alminnelig skjønnhet kan avstedkomme kroppspress. Hvorfor ikke bare forby skjønnhet med det samme?

ANNONSE
*** Local Caption ***

Anna Nicole Smith i Marilyn Monroe-positur var en  av de beste og mest oppsiktsvekkende postsers fra Hennes & Mauritz. Kvinnefronten gikk amok, men beviste bare at de ikke har kulturkunnskap eller innsikt i hva reklame spiller på.  Året var 1993.

Det er videre de følelsene det visuelle uttrykket måtte sette i sving hos den enkelte person eller gruppe, som avgjør hvorvidt det er støtende. Offense is in the eye of the beholder, for å vri litt på et kjent uttrykk. Med hvilken rett lar man individuelle følelser være bestemmende for offentlige vedtak? Dette er emokrati, altså følelsesstyre, og ikke demokrati.

En konsekvens av dette er at det ikke bare er gledesdrepende feminister som får vetorett mot den som måtte driste seg til å bruke ynde som visuelt virkemiddel, for hvem kan hindre en imam fra helvete i å bli krenket på egne og andres vegne ved synet av en ankel? Tør vi foreslå femten piskeslag foran Stiftsgården for eventuelle overtredere?

Selv hører jeg til dem som misliker synet av de segregerende og kjønnsfascistiske islamske slørene, som forteller det offentlige rom at personene som bruker det, har meldt seg ut av den sosiale virkeligheten hvor flørt, erotikk og kjærlighet i utgangspunktet er noe som er åpent for alle. Om jeg skulle se en hijab på en reklameplakat i et leskur i Trondheim, vil jeg altså være i min fulle rett til å få dette fjernet for ikke å måtte ta anstøt.

Offentligheten begynner ellers å bli lovlig schizofren hva disse tingene angår. I det ene øyeblikket kan man skru på radioen og få ørene tutet fulle av suge- og fittepreiket hos allmennkringkastingen, som altså er et offentlig gode – som enhver ansvarlig borger sågar må lytte til i en beredskapssituasjon. Om man i det neste øyeblikket går ut en tur, skal man altså skånes for visuelle inntrykk som måtte få blodet til å bruse på en adskillig mer skånsom måte enn de lydmessige gjorde fem minutter i forveien.

Det skal ikke bli lett for nykommere å knekke kodene for akseptabel kommunikasjon i Norge. Snerpethet i det ene øyeblikket, og tøylesløshet i det neste. Multikultur er også mangfold av kodesystemer. Ett oppriktig og ett falskt er åpenbart ikke nok.

Hva er egentlig grunnen til denne dobbeltstandarden, som kan forvirre noen hver? Har feministene sluttet å høre på radio? Det er jo veldig 1950, for å si som sant er. Eller er det fordi imamene ikke forstår norsk godt nok til å ta anstøt av P3?

Vi vil ellers oppfordre formannskapet i Trondheim til å gjøre noe med all audio-pornoen fra NRK. Kanskje de kunne sette opp en lokal støysender oppe på Tyholt? Så kan man sende litt støy på P3s frekvenser når neste kurs i rumpeplugging manifesterer seg, omtrent slik Kiev-senderen gjorde for å blokkere vestlige radiostasjoner i Sovjetunionen under den kalde krigen.

Kanskje Tyholt-senderen kunne sende oppbyggelige signaler, heller enn bare å jamme ned med støy, slik Kiev-senderen gjorde. Hva med å kringkaste bønneropene fra moskeen i Sandnessjøen?

 

NRK Trøndelag

 

Toppbilde: Sophie Dahls billboardplakater for parfymen Opium fikk alle til å feste blikket. Allerede den gang i førjulstria i 2000 tok man anstøt. Storbritannia har et overoppsyn for reklame som slo ned på posteren, med begrunnelsen «seksuelt suggestiv». Hva skulle den ellers være? Reklamen er en piece of art, fordi den får mange elementer til å klaffe: Visuelt, estetisk, kunsthistorisk, og som popkultur. Den var en visuell sjokkbombe. Men forbud? I ettertid ser man galskapen som var på vei.

A POSTER campaign for an Yves Saint Laurent perfume featuring a naked Sophie Dahl was banned yesterday after it attracted more complaints than any advertisement since 1995.

The Advertising Standards Authority ordered Yves Saint Laurent to remove all posters for its Opium perfume on the grounds that it was «sexually suggestive» and had caused «widespread offence».

The advert shows Dahl, a British model and granddaughter of the late Roald Dahl, clad in nothing but high heels and diamonds, and lying on her back with one hand clutching a breast. The ASA said it had received more than 730 complaints, with more coming in each day.

The advert attracted three complaints when it appeared in women’s magazines and some national newspapers. However, the ASA ruled that it was acceptable for publication. Christopher Graham, the ASA’s director general, said: «As a poster, it clearly caused widespread offence.»

http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/1378772/Nude-poster-banned-as-too-offensive.html

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629