Innenriks

I psykiatriens verden finnes det velkjente sammenhenger mellom selvskadende adferd og personlighetsforstyrrelser. Når man dag ut og dag inn er vitne til så mye selvskading på Norges vegne, må man spørre seg om det ikke foreligger en eller annen form for nasjonal personlighetsforstyrrelse også. Er den forårsaket av depresjon? Identitetskrise?

Hvem vet. Men det er knapt mulig å lese nyheter uten å finne eksempler på den destruktive adferden. Noen ganger grenser den til det komiske. NRK kan fortelle at leiligheter som NAV i Oslo har stilt til disposisjon for mulige ofre for menneskehandel, blir brukt til… menneskehandel.

– Vi har fått opplyst fra myndighetene i Sør-Europa at det er klare indikasjoner på at bakmenn instruerer ofrene for menneskehandel om å søke asyl eller på refleksjon – for å få lovlig opphold i landet, fortsette virksomheten og sende penger til bakmannsapparatet,

sier lederen for menneskehandelgruppen hos politiet i Oslo.

Refleksjonsordningen gir antatte ofre for menneskehandel midlertidig oppholdstillatelse for seks måneder, gratis leilighet og over 6000 kroner i måneden i Oslo.

Bakmenn i Italia og Spania kjenner til ordningen, så gjett hvor de tusenlappene havner. I dette tilfellet har altså myndigheter i Sør-Europa vært så vennlige å fortelle norske myndigheter at de driver selvskading ved å opprettholde ordninger som virker stikk mot sin hensikt.

grunerlokka06

Go to Grünerløkka. Gratis leilighet og over 6000 kroner i måneden i Oslo.

Et mer spektakulært eksempel på nasjonal selvskading er naturligvis statsministerens uttalelse til VG om at Norge kan ta imot 30.000 «flyktninger» i året. Med tanke på at disse gjennom et livsløp jevnt over representerer en utgift for staten på flere millioner kroner, er en uunngåelig konsekvens av det at den opprinnelige befolkningen jevnt over blir fattigere, hva enten regningen kommer i form av kroner og øre, dårligere offentlig tjenestetilbud eller forringet livskvalitet i sine omgivelser.

Noe av det merkelige med den vedvarende åpenheten for mottak av «flyktninger», er hvor overtydelig det er at personene som kommer bare unntaksvis er verdig trengende, der man betaler kjeltringer grovt for å komme seg til landene med høyest servicenivå. Enhver med innsikt i rettsvesen og kriminalstatistikk vet også at asylsøkere er overrepresentert som forbrytere. NRK Telemark opplyser at en 15 år gammel gutt har knivtruet en ansatt på et mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Politiet avdramatiserer med å kalle det «ugreit». Det kan de gjøre i en dement offentlighet hvor Alexandra Mezher, som ble knivdrept i et svensk asylmottak for enslige mindreårige hvor hun jobbet, allerede er glemt.

Hvor mange eksempler på truende og voldelig adferd fra innbilte flyktninger trengs det egentlig for å innse absurditeten i å innta en omsorgsfull holdning til personer som er farlige, og som det er mest rasjonelt selv å flykte fra?

Kanskje er det ikke et spørsmål om antall, for hvert enkelt eksempel fortrenges etter beste evne. Denne sperren både i den individuelle og den nasjonale psyken, er noe av en gåte. Noe sunnhetstegn er den ikke.