Nytt

Det etterhvert så mye omtalte World Economic Forum holder sitt årlige toppmøte i disse dager (20.-23. januar), og atmosfæren blant de 2.500 deltagerne ser ikke ut til å ha vært dystrere i forumets over førtiårige historie. Bare en tredjedel av foretakslederne forventer vekst i 2016.

Selv om det holdes en rekke foredrag underveis, er det neppe disse som trekker deltagerne til det sveitsiske vintersportsstedet. Banalitetene som går for å være dagens beste sitater fra arrangementet, peker i alle fall ikke den retning. Det er de uformelle møtene mellom politikere, superbyråkrater og næringslivsfolk, hvor stemningen loddes, som er av interesse.

Low

Dårlig stemning i Davos.

Die Welt rapporterer at Davos-menneskene i år frykter intet mindre enn «Europas sammenbrudd»:

Økonomi, politikk, verdier – alt driver fra hverandre i Europa. Det er i alle fall toppsjefenes inntrykk. De frykter at kontinentet vil falle sammen, og med det også verdenshandelen.

Kjærlighet oppstår ofte først idet noe går tapt. Det gjelder åpenbart også blant verdens beslutningstagere. Nå som nasjonalismen opplever en renessanse, bekymrer verdens toppsjefer seg plutselig om det europeiske prosjektet. Det var det ikke mange som somlet seg til å gjøre tidligere. Reguleringer, byråkrati og politisk flisespikkeri var slagordene man alltid forbandt med integrasjonen.

I følge revisjonsfirmaet PwC frykter mer enn annenhver leder at kontinentet vil splittes opp – politisk, økonomisk og idémessig. Inntrykket er at nasjonene fjerner seg fra hverandre snarere enn at de vokser sammen. Økonomiske systemer, rettsordninger, pengepolitikk og verdisystemene – alt faller i fisk.

Hvert år offentliggjøres et slags stemningsbarometer i Davos. Det ser ikke bra ut:

Hvis foretakslederne er pessimister og ser stor risiko, holder de investeringer tilbake. Er de optimistisker, kjøper de maskiner, sponser forskningen og skaper arbeidsplasser. Og den globale økonomien ruller og går.

I forbindelse med rapporten har PwC spurt nesten 1.500 ledere fra 83 land. Resultatet turde vekke stor oppmerksomhet under møtene i Davos. Faren for et europeisk sammenbrudd spøker i beslutningstagernes bevissthet. Siden jernteppet forsvant har man alltid tenkt seg at verden vokser sammen.

Det ble ikke stilt spørsmålstegn ved globalismens seierstog de siste tiårene. Det ble tatt for gitt at verdenshandelen skulle utvides. Men med flyktningkrisen – den viktigste utfordringen for fellesskapet – gjelder ikke det lenger. Hva vil skje når Schengen, den store europeiske ideen om fri bevegelighet, settes ut av kraft på ubestemt tid, og det også innføres personkontroll ved grensene internt i EU? Hva skjer hvis store frihandelsordninger som TTIP mislykkes?

Eurasia Groups grunnlegger Ian Bremmer setter fingeren på konflikten mellom tilhengerne og motstanderne av det åpne Europa.

«Aldri før har kløften mellom dem vært så dyp.» 2016 vil derfor bli et skjebneår. Kan Europa makte presset, eller blir det et sammenbrudd?” Hverken Alexis Tsipras, Hellas eller gjelden er lenger den største risikoen, men ”fremveksten av populisme og nasjonalisme,” sier Bremmer.

For første gang på lenge er amerikanerne sterkt tilstede i Davos. Både utenriksministeren og visepresidenten er her. De er nok mest opptatt av geopolitikk.

De frykter at Europa, og med det en viktig samarbeidspartner for stabilitet, blir skadelidende hvis for eksempel Storbritannia i år sier nei til EU ved folkeavstemningen. De er også bekymret for at institusjoner de dominerer, som Verdensbanken eller Det internasjonale pengefondet (IMF), vil miste innflytelse etterhvert som konkurrerende institusjoner oppstår, som den asiatiske infrastrukturbanken Kina har startet opp.

For frihandelens apostler er det urovekkende at økt vekst er mulig uten tilsvarende økt handel:

Sentrifugalkreftene er allerede synlige. I følge IMF økte den globale handelen i fjor med 2,6 prosent, hvilket for første gang siden finanskrisen i 2009 er en klart lavere vekst enn verdensøkonomien har. Det har dramatiske konsekvenser for stemningen blant topplederne. Bare 27 prosent av dem forventer at konjunkturene vil bedre seg de neste tolv månedene. Det er en reduksjon i fremtidstroen på ti prosentpoeng sammenlignet med i fjor.

Blir det så each man for himself heretter? Ikke hvis Bremmer får det som han vil:

Hva kan redde kontinentet? En trio som går samlet og besluttsomt foran, sier Eurasia-gründer Bremmer: Storbritannia, Frankrike og Tyskland.

Det er vel et åpent spørsmål om han tror på dette selv.

 

Die Welt