Nytt

Tysklands statsminister Angela Merkel er under et formidabelt press, også langt inn i egne rekker, om å få kontroll over strømmen av asylsøkere til landet. Ikke desto mindre har hun gang på gang avvist å iverksette det ene tiltaket landet selv ville ha styring på: å gjenopprette en grensekontroll verdt betegnelsen.

Hvorfor gjør hun ikke det?

angelamerkel

I følge Bild er grunnen at Merkel og hennes rådgivere frykter konsekvensene – i første omgang for scenene som ville utspille seg:

For ikke å utløse en “stengetidspanikk” (en økt tilstrømning til grensene) må regjeringen stenge grensene (for eksempel mot Østerrike) uten forhåndsvarsel. Forbundspolitiet må kontrollere alle innfartsårer. Den øvrige grensen må sikres av patruljer.

Resultat: Titusener av flyktninger, som i løpet av få dager har samlet seg ved grensen, må kampere utendørs i minusgrader. I Merkels kretser er det klart at dette bildet ikke ville være til å holde ut.

I neste fase frykter de at Middelhavslandene, særlig Hellas, ville segne under vekten av mennesker:

Dertil kommer en kjedereaksjon hvis Østerrike tetter sin grense mot Slovenia, så ingen flyktninger slipper igjennom den veien heller, etc.

Hellas, hvor det fortsatt daglig vil ankomme mer enn 3.000 flyktninger som ikke kan sendes videre, vil ikke ha den nødvendige kapasitet til å ta imot alle sammen. Landet kan synke ned i et fullstendig kaos, og bli en ”failed state“, mener eksperter.

Endelig er Merkel redd for å gjøre ubotelig skade på EU:

Ved Tysklands grenser vil det danne seg lange bilkøer. For i tillegg til andre reisende må også yrkespendlere konrolleres. Dermed er det slutt på bevegelsesfriheten i Schengen.

For å forhindre ulovlig innreise må også all varetransport kontrolleres. For Tyskland, som er det sentrale transittlandet midt i Europa, er det en katastrofe. Bare EU-spedisjonen utgjør 420 millioner lastebillass i året i Tyskland. I alt 3,5 milliarder tonn med varer fraktes til og fra Tyskland (ofte varer med begrenset holdbarhet). Forsinkelser i timevis ”vil ødelegge viktige verdiskapningskjeder”, frykter Alexander Graf Lambsdorff fra FDP, som er visepresident i EU-parlamentet.

Slutten på den frie varetrafikken i Schengen-sonen vil kunne forsterke den økonomiske splittelsen i Europa, og til og med ødelegge euroen, antyder blant andre EU-kommisjonen.

Storbritannias utmarsj kan neppe unngås under disse betingelsene. Men Merkel håper i det lengste at britene blir igjen i unionen, for i mange saker som er viktige for Tyskland, er de hennes viktigste allierte. Uten London flyttes tyngdepunktet i unionen sørover. Tidligere kanslerrådgiver Horst Teltschik kaller situasjonen «dramatisk» og sier han er «dypt bekymret for vårt frie Europa».

Men befinner ikke unionen seg i en situasjon uten ideelle alternativer? Det er neppe noe bedre at kontinentet oversvømmes av mennesker fra Afrika og Asia.

Den tyske avisen mener å vite at det arbeides på denne fronten også:

For å unngå grensestenging og en mulig kollaps av euroen og EU, er Forbundsregjeringen i ferd med å snekre en plan sammen med Østerrike. Etter det Bild kjenner til, skal Hellas og Makedonia, ved hjelp av både egne og europeiske politistyrker, massivt sikre EUs yttergrenser.

Målet er at flyktningene skal registreres i Hellas, og bli der inntil de kan sendes tilbake til sine hjemland. Til gjengjeld kan det krisetruede Hellas håpe på ytterligere finansiell hjelp.

Kontroll av yttergrensen er opplagt en god løsning, men dessverre har ikke EU-landene vist noen større evne til å koordinere slike felles tiltak før. Hvis de vil bevare unionen slik de kjenner den, er det imidlertid ingen vei utenom.

De har fryktelig dårlig tid.

 

Bild