Feature

Trump

Parlamentet skal 18. januar debattere om det skal ta til følge petisjonen som ber om at Donald Trump ikke slipper inn i Storbritannia.

Formelt må parlamentet ta opp saken siden oppropet har samlet over en halv million underskrifter.

Politisk har saken en mye større betydning. Er det slik at Storbritannia er blitt et land hvor islam-kritikere er uønsket? Trump er i tilfelle ikke den første som utestenges.

Geert Wilders måtte snu på Heathrow i sin tid. Pamela Geller er nektet innreise, det samme er den konservative radioverten Michael Savage. Anklagen mot Trump lyder på «hatespeech». Men hva med alle de hatefulle islamske predikantene som Storbritannia ikke bare har gitt opphold, men som lever godt på det offentliges bekostning?

Disse er det ingen underskriftskampanjer mot.

Det store antallet underskrifter er kanskje ikke det sunnhetstegn som initiativtakeren tror?

Suzanne Kelly, the freelance journalist who began the petition, welcomed the news. “However the debate goes, this exercise has brought many people together to speak out against hate speech and prejudice,” she said in a statement. “That is my reward, and one I’m very happy and moved by.”

Hvis noen for noen år siden hadde sagt at Storbritannia på ramme alvor ville vurdert å forby innreise til den mest populære presidentkandidaten til det republikanske partiet, og dermed en mulig president, ville vedkommende blitt avfeid som skrullete.

Trump er et symptom på noe, man kan diskutere hva. Amerikanerne debatterer for og imot. Europeeren vil stenge personen ute og tror de beskytter friheten.

I virkeligheten er det et tegn på svakhet, på forfall og mangel på toleranse.

Cameron har sagt at Trump ikke bør nektes adgang til riket. Samtidig har hans regjering kommentert oppropet slik:

The British government noted in a response to the petition that it may exclude a non-European person from the country if their presence is considered “non-conducive to the public good.”

U.K. Parliament Will Debate Banning Donald Trump From the Country