Kommentar

Front National (FN) har gått en lang vei siden partiet ble ledet av den til tider nokså ufyselige Jean-Marie Le Pen.

Som vi har kunnet bevitne siden hans datter Marine Le Pen ble partileder for snart fem år siden, pågår det en prosess som er i ferd med å gjøre partiet om fra en protestbevegelse til et ansvarlig parti – om enn det fortsatt er sider ved partiet som fremkaller uro, ikke minst i utenrikspolitikken.

Til tross for at Marine Le Pen hverken er vulgær eller tråkker i den antisemittiske salaten, forblir partiet i opposisjon til nær sagt hele resten av det politiske spekteret. Skepsisen er derfor stadig vekk stor hos mange.

Men med suksessen i regionalvalgene, vil partiet i enda større grad drive med traust forvaltning og administrasjon på lokalt nivå, hvor man disponerer budsjetter og treffer forholdsvis upolitiske beslutninger. En slik side ved partiets virksomhet inngir en annen form for tillit enn motet til å tale den partipolitiske konsensus midt i mot. Det appellerer til hjernen slik den nasjonale patosen og anklagene mot den politiske klassen appellerer til hjertet.

Til tross for at nesten hver tredje franskmann nå stemmer Front National ved regionalvalg, er veien til makten fortsatt strabasiøs for Marine Le Pens mannskap. I og med at valgrunde nummer to består i et finaleoppgjør mellom de største partiene i valgrunde nummer én, kan det nest største partiet bli størst i andre runde dersom franskmennene stemmer taktisk med det for øyet å hindre Front Nationals kandidater å vinne.

Det er dermed alminnelig antatt at Marine Le Pen høyst sannsynlig vil tape runde nummer to i presidentvalget i 2017, selv om hun skulle vinne første runde. Den analysen kan godt holde vann også om halvannet år, men det fremstår ikke fullt så brennsikkert som før. Dette skyldes i hovedsak tre forhold.

Det ene er at velgermassen er i større bevegelse enn før, hvilket avspeiler at samfunnet som sådan på mange måter er blitt mindre statisk.

Det andre er at det politiske tyngdepunktet i Europa generelt og Frankrike spesielt hele tiden beveger seg i mer nasjonal retning. Med de vanskelighetene EU har først og fremst med migrantstrømmen og den manglende grensekontrollen, men også fellesvalutaen, det demokratiske underskuddet, den politiske klassens stadig større avstand til sine egne befolkninger etc., er det lite trolig at denne tendensen kan snus med det første. En britisk utmeldelse av EU ville befeste den, noen skritt nærmere et EU-sammenbrudd ville forsterke den.

Det tredje er at sikkerhetssituasjonen i Frankrike og andre steder i Europa er prekær. Flere større og mindre hendelser må nesten påregnes, og for hver gang de inntreffer vil Marine Le Pens troverdighet styrkes, gitt at det er en utvikling hun har advart mot og proklamerer at hun vil bekjempe. En sterkere følelse av at problemene har med islam å gjøre, vil gi henne ytterligere vind i seilene.

En joker er ellers Marines niese Marion, som har fått en fremtredende plass i partiet. De to appellerer til vidt forskjellige grupper, gitt at Marine er sekulær og Marion katolsk.

marion aunt marine
Marion og Marine Le Pen. Marion er 26 år og er Frankrikes yngste parlamentsmedlem. Hun var jusstudent ved Sorbonne.

Hvis Front National fortsetter å lykkes med å føre en «kulturkrig» mot de etablerte partiene, hvor det kommer den tiltagende lengselen etter nasjonal identitet i møte, samtidig som det befester sin stilling som ansvarlig parti, er det ikke like opplagt at det som kaller seg det politiske sentrum, kan holde Le Pen ute av Élysée-palasset med forenede krefter – særlig ikke hvis the events spiller i partiets favør.

Jo større tvil det hefter om hennes sjanseløshet i presidentvalget, desto nærmere er Frankrike et politisk vendepunkt.

En pekepinn om dette kan vi få allerede neste søndag. For hvor mange regioner vil FN vinne til slutt? Hvis de vinner fire-fem regioner, gir det en helt annen psykologisk virkning enn om de bare vinner to.

Kanskje finner de andre partiene ut at det lureste de kan gjøre er å stjele Marine Le Pens klær mens hun bader. Men vil velgerne sette størst pris på originalen eller kopiene? Svaret er ikke opplagt.