De påfølgende søndagene 22. og 29. mars arrangeres de to rundene av valgene i Frankrikes 100 departementer, som er forvaltningsnivået under de 27 regionene i landet, og omtrent tilsvarer det man i Italia kaller provinser.

Det er altså noen slags lokalregjeringer som skal velges, hvilket normalt finner sted til omverdenens aller største likegyldighet. Hvorfor bry seg om hvem som treffer administrative avgjørelser i lokale saker på den franske landsbygda, liksom?

Men dette er ikke helt normale tider.

Front National (FN) har nemlig etablert seg som et av de store partiene i landet, og skapte et politisk jordskjelv da de ble størst i Frankrike ved EU-valgene i mai 2014.

Mange politiske analytikere har – trolig dels som følge av ønsketenkning – avfeid Europa-valg som lite relevante for den nasjonale politikken, og forkynt at velgerne bruker det de oppfatter som et slags tullevalg til å lufte frustrasjon, mens alvoret vender tilbake når man stemmer innenlands.

Det spørs om ikke den logikken snart vil bli resirkulert på departementsvalgene også, for på meningsmålingene som er blitt offentliggjort siden juletider, har FN og det store konservative partiet UMP byttet på ledelsen – begge rundt eller tett oppunder 30 prosents oppslutning.

Hva enten FN blir det største eller det nest største partiet i det nært forestående valget, blir resultatet uansett at partiet ledet av Marine Le Pen befester sin stilling som et av Frankrikes ledende sådanne.

Et av FNs handicap sammenlignet med de tradisjonsrike partiene, har alltid vært et mye svakere utbygd partiapparat lokalt. Når det etterhvert begynner å bli mulig å hente seg en aldri så liten lokalpolitisk karriere også som FN-representant, vil det utvilsomt styrke partiets organisasjon.

Dermed står det også bedre rustet til presidentvalgkampen i 2017, hvor Le Pens sjanse til å vinne ikke kan utelukkes.

France's National Front political party head Marine Le Pen speaks during a news conference at the party headquarters in Nanterre near Paris
Kan det bli smil og latter etter lokalvalg også?

Det vil imidlertid være en stor psykologisk forskjell på en første- og en andreplass på søndag. To ørefiker til de andre politikerne på mindre enn ett år, begynner å ligne veldig på en fremskutt signingsferd før presidentvalget om to år. Den effekten er nok vel så viktig som styrkingen av det lokale apparatet.

Det blir derfor uhyre spennende å se om partiet holder skansen fra EU-valget.

En meningsmåling offentliggjort i Le Point i dag, har UMP på 30 %, FN på 29 % og sosialistpartiet PS på 21 %. I en måling offentliggjort i Le Figaro den 9. mars, viste 31 % til FN, 29 % til UMP og 21 % til PS.

Det kan virke som om FN har mistet endel av futten siden månedsskiftet februar/mars, da de var oppe i 33 %, seks prosentpoeng foran UMP. Men forskjellene er uansett så små at det er åpent hva det politiske termometeret til vise til slutt.