Innenriks

Gunn Randi Fjæstad, leder i Hedmark flerkulturelle råd, skriver om hvordan vi skal lykkes med dagens enorme mottak av flyktninger. I stedenfor å dokumentere hvordan vi skal lykkes, så forsøker hun å skape dårlig samvittighet hos folk. Tenke seg til at folk ønsker å beholde dagens levestandard. Bærer vi på en frykt for å dele med andre?  Du har en plikt til å støtte og tjene ditt samfunn. Brett opp ermene. Dette skal gå bra. Det å dele vårt lille land med resten av verden ser ut til å være den naturligste ting i verden. Overlevelsesmekanismene ser ut til å være fraværende på Norges vegne.

Hvis alle respekterer menneskerettighetene vil verden bli bra, men hvor store er oddsene for at resten av verden gjør akkurat det?

Økonomi og demografi ser ikke ut til å ha noen plass i Fjæstads verden. Hvis en IS-kriger eller flere skulle dukke opp må vi ikke bry oss om det. Det å fokusere på IS-krigere er skremsel. Skremsel hindrer konstruktive løsninger.

Til tross for vår historie om krig i nær fortid, undertrykkelse og systematisk utrydding av jøder, tatere og andre så advarer mange sterkt mot å ta imot flyktninger med bestemt bakgrunn. Vi ser en krisemaksimering og advarsler om hvordan «vi som nordmenn» vil miste vår integritet.
Er det redsel for å miste noen goder som er årsaken til dette? Er det frykten for å måtte dele med andre? Eller er det en manglende orientering om at Norge er en del av et hele, en verden der vi alle får et bedre liv om vi respektere menneskerettighetene?
—-

Den store styrken av mennesker på flukt på tvers av landegrenser utfordrer oss. Vi kan likevel ikke sette opp gjerder rundt dette bittelille landet og isolere oss fra omverden. Det å ha fokus alene på at det i mengden er forbrytere og IS- krigere som skal infiltrere Norge er skremsel og bidrar ikke til konstruktive løsninger. Det viser seg heldigvis at frivilligheten og andre aktører nå tar del i viktig arbeid for flyktningene og mottakene.

—-

Kommunene gjennom sine integreringsprogrammer er avhengig av at lokalsamfunnet bidrar aktivt for å lykkes med inkludering. Ja det er viktig at både innbyggerne, arbeidsgivere, frivillige lag og foreninger ser muligheten og tar en aktiv rolle i dette arbeidet.
Alle har en plikt til å støtte og tjene sitt samfunn. I arbeidet for en fri og mer rettferdig verden er det nok arbeid til oss alle. La oss brette opp ermene og gjøre jobben.
h-a.no