Nytt

André Glucksmann, en av Frankrikes fremste intellektuelle, er død i en alder av 78 år. Glucksmanns foreldre var jødiske, og som barn måtte han leve i skjul for nazistene. Han er et symbol både som menneske, filosof og politisk tenker.

Den «jødiske erfaringen» preget selvsagt Glucksmann. Foreldene kom til Frankrike i 1933. Faren døde tidlig i krigen, moren sluttet seg til motstandsbevegelsen. Begge var kommunister. Glucksmann skulle bli arvtager til flere intellektuelle strømninger, fra franske opplysningsfilosofer og marxismen. Han ble assistent for en av Frankrikes store politiske liberalkonservative tenkere, Raymond Aron, og dette bidro til at han brøt med marxistene, dvs Jean-Paul Sartre, og ble en av de såkalte nyfilosofene. De erkjente at også marxismen kunne brukes til å utøve herredømme og undertrykkelse. Med seg hadde Glucksmann Bernard-Henri Lévy og Alain Finkielkraut, som selv om de er yngre har utviklet den samme overprøving av marxismen, og en liberalisme som viker unna prinsipielle diskusjoner.

Tore Stubberud var den som introduserte nyfilosofene i Norge, på et tidspunkt da AKP(m-l) dominerte. Deres tanker hadde likevel gjennomslagskraft. Maoismen viste allerede dengang tegn på avmatning. Gyldendal utgav to av Gluckmanns viktigste: Kokka og menneskeeterne og Herretenkerne.

15.04.2008 WARSZAWA REZYDENCJA AMBASADORA FRANCJI - SPOTKANIE WYWIAD Z MINISTER SPRAW ZAGRANICZNYCH FRANCJI BERNARD KOUCHNER . ROZMAWIAL ADAM MICHNIK , JAROSLAW KURSKI , MARCIN WOJCIECHOWSKI FOT. ADAM KOZAK / AGENCJA GAZETA N/Z ANDRE GLUCKSMANN FILOZOF , PISARZ

Det sorgtunge og melankolien står skrevet i Glucksmanns furete ansikt

Karakteristisk for nyfilosofene – hvortil må regnes Pascal Bruckner – er en opptatthet av makt og humanitet. Der marxistene har markert vestlige samfunn som fienden som er i evig motsetning f.eks til den tredje verden, og derfor per definisjon ikke kan gjøre noe godt, ble nyfilosofene etter den kalde krigen opptatt av Vestens plikt til å hjelpe: Det være seg i Kurdistan, Bosnia, Libya eller Syria. De ble tilhengere av vestlig militær intervensjon. De fant naturlige allierte blant liberale intellektuelle i USA, folk som Paul Berman og David Rieff, som også kom til at USA måtte bruke sin militære dominas til å hjelpe mennesker som levde under tyranni. De støttet derfor «toppling av Saddam Hussein», selv om veiene siden har skiltes.

Glucksmann var en «agonizing» filosof. Det finnes ingen enkle svar og ofte står valget mellom «bad options». Den er langt fra den idealisme som preger norsk politikk og som nå leder over i fatalisme.

Mest lest