I løpet av oktober måned ble det for første gang skrevet en nyhetssak i Norge hvor ordene «asylsøkere» og «fylkesberedskapssjef» ble benyttet i samme tekst.

Hvem har tenkt på beredskapssjefer som noe annet enn tjenestepersoner som kommer inn i bildet ved krig, terrorfare, naturkatastrofer, sammenbrudd i kommunikasjon eller infrastruktur etc.?

Men nå dukker de altså opp, og tonen er ikke blid. Den er vel snarere nokså autoritær og ovenfra-og-ned fra regjeringens forlengede arm:

Fylkesberedskapssjef Reidar Johnsen sier Rogalands-kommunene må forberedt på at det kommer flere flyktninger på kort varsel i tiden framover.

– Kommunene må være forberedte på at mottak kan bli opprettet raskt, kanskje bare med noen få dagers varsel. De må kunne snu seg rundt og håndtere det på en god måte, sier Johnsen.

Vi er altså i den paradoksale situasjonen at den nasjonale beredskapen settes inn i arbeidet med å gi bort landet, og nåde den som ikke snur seg rundt. Unikt i verdenshistorien, skulle man tro.

Hvis Norge ikke hadde vært Bakvendtland, kunne man kanskje tenke seg at det var motsatt – altså at beredskapen tok sikte på å hindre utlendinger i simpelthen å ta seg til rette i landet. Er dette scenariet overhodet tenkelig?

Om man børster støvet av Beredskapsloven, står følgende å lese i § 3:

Når riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare og det på grunn av disse forhold er fare ved opphold, kan Kongen gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold for å trygge rikets sikkerhet, den offentlige orden, folkehelsen og landets forsyninger, for å fremme og trygge militære tiltak og tiltak til vern om sivilbefolkning og eiendom og for å utnytte landets hjelpekilder til fremme av disse formål. Herunder kan gis bestemmelser om utskriving av arbeidskraft til militære og sivile formål. Om nødvendig kan det i bestemmelsene gjøres avvik fra gjeldende lov.

ANNONSE

Hvor mange favelaer med 3.000 innbyggere utenfor Norges største byer trengs egentlig før det oppstår en situasjon hvor rikets sikkerhet kommer i fare?

Er det noen som tror at færre syrere eller irakere eller afghanere eller eritreere får lyst til å dra til Norge når de ser at den voldsomme strømmen resulterer i at staten nedlegger de utroligste anstrengelser for at alle skal få tak over hodet, snarere enn å bli betenkt over at enkelte av disse har vært sjokkerende overrepresentert i norsk kriminalstatistikk?

Om regjeringen hadde litt større selvoppholdelsesdrift på landets vegne, ville den ha brukt sine beredskapsressurser f.eks. på grensekontroll. «Utskriving av arbeidskraft til militære formål,» det kunne ha vært noe. Riksgrensen er ca. 2500 km lang, og antall arbeidsledige er ca. 125.000 km. Det blir omtrent 20 meter mellom hver.

 

NRK Rogaland

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629