Innenriks

Lars Vilks snakker i dag om en folkefiende på Ibsenkonferansen i Skien. Det var under fjorårets besøk i Oslo, der Vilks snakket om dommen over Dan Park, at Ibsenkonferansen kom på å kontakte Vilks for å høre om han kunne tenke seg å forelse om «folkefiende».

Vilks vet mye om det å være folkefiende. Men han er ingen fiende av folket, derimot establishment, og tittelen reflekterer det:

From the classic public enemy to the public enemy of the establishment. (The public enemy as ”The Other»).

Establishment gjengjelder følelsene ved å henge eufemismer som «omstridt/kontroversiell» på Vilks. Når mediene nevner at han har en drapstrussel hengende over seg fra al-Qaida og IS, er det som om dette var noe Vilks hadde pådratt seg selv, ved å tegne Muhammed som hund, og at han dermed, implisitt, kunne latt være.

Drapstruslene og det tilhørende sikkerhetsopplegget blir dermed noe Vilks selv er ansvarlig for. Slik lyder det når NRK omtaler sikkerhetsforanstaltningene i morgensendingen. Mediene legger avstand til Vilks. At noen forsøker å bringe ham til tauhset og at det faktisk er noe som bagatellmessig som en tegning det handler om, presiserer de ikke.

Slik viker de unna, både truslene mot Vilks, og det faktum at de selv lever av ytringsfriheten. Men kanskje ikke for?

Vilks sier det slik: Man kan ikke forhandle foran et maskingevær.

les kronikken: Maskingeværet og frygten av Helle Merete Brix

Mest lest

Meyer på jordet