De store statlige kringkasterne i Norden har benyttet deres store pengesekker til å finansiere ekspansjon. De finnes på alle «plattformer» og hevder det er for kundenes skyld og for å henge med tiden. Men nå begynner kundene å vende dem ryggen.

All oppdeling i flater og plattformer gjør at folk må velge, og det de velger fra ønsker de ikke å betale for. Kundene vil at de store lisenskanalene skal bli abonnementsordninger der man kun betaler for det man vil ha.

Det vil undergrave de store public serverice-kanalene, men de har gravd sin egen grav ved å diversifisere for mye og samtidig opptre på et kommersielt marked. Hvor ble kjernevirksomheten av? Det er som et stort industrikonsern som mister sin profil.

ANNONSE

NRK har ønsket å fremstå som innovative. På parti med de unge. Når de unge går sin vei, får de et problem.

En ny måling Jyllands-Posten utført av analyseinstituttet Wilke viser at over 62 prosent ønsker å gjøre statskringkasterne til en abonnementsording, hvor man slipper å betale for det man ikke bruker.

Det er streamingtjenestene som har fått dette kravet på bordet. Folk betaler for Netflix og HBO. De vet hva de får og kan si opp når de vil. Hvorfor skal staten tvangsinnkreve over  2.500 kroner  for et innhold de fleste bare bruker en liten del av? Hvorfor skal man betale for at statskanalen skal kunne tilby alt til alle?  Det klarer den likevel ikke.

Medieforsker Henrik Søndergaard fra Københavns Universitet mener, at det er streamingtjenesterne og muligheden for i højere grad kun at betale for det indhold, man ønsker, som har gjort folk mindre tilbøjelige til at betale deres licens med glæde.

«Der sidder rigtigt mange mennesker og siger, jamen, Ramasjang, hallo, det bruger jeg da aldrig, eller der sidder rigtigt mange unge og siger, hvad skal vi med DR K, det er jo kun for pensionerede gymnasielærere. Så fornemmelsen af, at der er mere udbud end det, man faktisk bruger, er meget mere kraftigt til stede nu, end det har været tidligere,» siger han.

Folk vil selv bestemme hva de vi ha. Public service-kringkasterne dreide innholdet mot underholdning, men folk vil selv bestemme hva de vil se. De vil ikke at NRK eller DR eller SR skal kunne kreve betaling fra alle uten at kunden kan bestemme. Det er en form for tvangskollektiviserin tiden har løpt fra. Det finnes ikke lenger én story.

Det hjelper ikke at statskringkasterne er bastioner for politisk korrekthet. Det tenkes lite nytt på Marienlyst. Kringkasterne har også innholdsmessig fått et tvangsmessig oppdragende preg. I sum gjør dette at stadig flere vender dem ryggen.

En annen effekt er alle aviser og magasiner som nå lukker sidene. Antall artikler man får lese gratis er redusert til en håndfull i måneden. Abonnementstilbudene er lave introduksjonstilbud, men de forbereder publikum på en ny virkelighet. Tiden med gratis innhold går mot slutten. Skal statskringkasterne fortsatt ha monopol på lisens? Det synes helt urimelig på et marked der man ellers må betale.

Dinosauruser kan ikke ha monopol på tvangsbetaling for å kunne holde seg i live. Det er i strid med all dynamisk tenkning, og et mediemarked som endrer seg hurtig. Hvorfor skulle statskanalene være skånet for forandring når alle andre må omstille seg?

 

 

http://jyllands-posten.dk/indland/ECE7905010/JPs-l%C3%A6sere-Licens-er-som-at-betale-abonnement-p%C3%A5-en-avis-man-ikke-gider-l%C3%A6se/

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629