Da Fremskrittspartiet trakk seg fra forhandlingene om Syria-kvote, må partiet ha visst at det sto ved en skillevei.

Overlatt til seg selv ville de andre partiene inngå kompromisser langt utenfor hva FrP var villig til å godta. Nå foreligger svaret: 8.000 syrere, langt høyere enn det FrP med noen grad av rimelighet kunne tenkes å ville godta. De spres over to år, men so what?

FrP må i mellomtiden ha bestemt seg ut fra ulike scenarier. Resultatet kan ikke komme som julkvelden på kjerringa.

Hvordan vil partiet reagere?

Landsmøtet på Gardermoen var klar i sin tale: Nada, ingen.

At Høyre går med på 8.000 er å gi samarbeidspartneren fingeren.

FrP må vise at det har større respekt for egne velgere enn for Høyre. En aksept av 8.000 vil ganske enkelt ikke bli forstått av velgerne. Tallet er så høyt at det er langt over smertegrensen.

Høyre har valgt side. Det vil gjerne tilhøre godhetens parti, Norges største, godt hjulpet av Journalistisk Venstreparti.

Men hvem skal representerer folket, den jevne kvinne og mann?

FrP har en historisk sjanse til å vise at det respekterer folkemeningen mer enn det politiske spillet.

Hvis det ikke viser ansvar etter så lang tid i maktens korridorer, er det over og ut.

Alt er bedre enn å godta dette, om nødvendig også at partiet sprekker. Det vil i det minste være tegn på liv.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629