Kommentar

En av resultatene av Vietnam-krigen var at pressen kledte av politikere og generaler som sto og snakket bullshit. Skryt om fremgang og seiere ble avslørt som humbug.

lyndon-b-johnson-color

Foto: Lyndon B. Johnson var visepresidenten som ble innsatt da Kennedy ble skutt i Dallas. Han var så langt fra den karismatiske, kjekke presidenten som det var mulig å komme: Johnsen var vant til backroom deals. Han overtok Vietnam-krigen og var den som eskalerte, overbevist om at USAs enorme ressurser ville gjøre utslaget. Men så skjedde ikke. Vietcong bet fra seg, støttet av Nord-Vietnam. Så begynte jugingen for å fortelle hvor bra det gikk. Denne erfaringen var det som tvang frem en erkjennelse av at amerikanerne holdt på å tape i Irak under Bush. Amerikanerne har lært en del om ledere som lyver. Nå høres Obama ut som et ekko av LBJ.

Det tok en god stund før det gikk opp for mediene at all «fremgangen», oppramsingen av drepte og navn på erobrede landsbyer, bare var fasade, at det bare var blår i øynene på medier og omverden, for å skape en illusjon. Før eller siden ville blendverket komme crashing down.

Obama som snakker om utviklingen i krigen mot IS minner om Lyndon B. Johnson. Først: Mange ord, luftige ord. Generelle vendinger. Forhåpninger. Men ingen substans.

En yrkesmilitær hører med en gang humbugen. Sjefen bløffer. På toppen av det hele skylder Obama på de militære. Han sier USA ikke har noen strategi mot IS, men vil få det den dagen Pentagon presenterer en plan.

Det får militære til å se rødt. Obama har fått haugevis av planer, men ikke den han ønsker seg, for den krever det umulige:

Lt. Col Ralph Peters (Ret.) expressed his opinion why this is the case. “The reason we don’t (have a strategy) is because Obama wants the impossible.” Peters explained. “He wants to defeat the Islamic State, but he doesn’t want to hurt anyone. He doesn’t want collateral damage. He doesn’t want civilian casualties. You can’t do it! And this clown coo-coo-land that Obama and his Paladins live in — it’s so dangerous to us all — on such a wide range of issues. But if you are unwilling to fight with no-holds-barred, with an enemy who’s going to fight with no-holds-barred, the enemy with no-holds-barred is going to get the better of you despite the technology, despite all your wealth.”

Dette er et budskap som mange amerikanere med militær erfaring forstår. USA har en lang krigshistorie, og de har militærakademier som analyserer krigsstategier. De militære har alltid latt politikerne lede, men hva skjer når politikerne ikke kan eller klarer å lede?

 

Obama som president har gjennomgått flere faser. Han skal nå forene umulige perspektiver: Han står overfor en hensynsløs fiende som har en ideologi som appellerer til unge over hele verden. Obama møter denne ideologien med å si at den ikke har noe med islam å gjøre, for islam står for og betyr fred. Samtidig er han indirekte og snart strategisk alliert med IS’hovedfiende Iran.

Obama reagerer på dette med et langt «Aaaand» for å gi inntrykk av handle- og tankekraft, når han tydelig hviler på årene.

obama1_3334127b

foto: Obama snudde ryggen til Iraks statsminister Haider al-Abadi under G7-møtet i Garmisch-Partenkirchen. Abadi sto og ventet med tolk, men Obama snudde seg aldri. Slik behandler man ikke en araber hvis man har tenkt å ha et forhold til ham.

At USAs mest liberale president gjennom tidende skulle ligne på forgjengeren som viklet USA inn i Vietnam uten å forstå at han holdt på å tape krigen, sier noe om vår tid.

I vår tid er det det liberale demokratiet som er i krise, og ingen symboliserer det mer enn Obama.

Ideologi og idealer over prinsipper og interesser. Manglende evne til å innse når man står overfor en dødelig fiende. Obama nekter å innse at IS bare er den spisse enden på et mye større kompleks, og at hans unnvikende politikk kan utløse at krigen sprer seg, til Vesten.

USAs bærende ide har vært at det ikke er noen free lunch. Europa tror det, og særlig sosialdemokratiet. Men tiden er ved å renne ut.

At det alltid er tid nok, at man alltid får en ny sjanse er noe 68-generasjonen trodde på i en lett omskriving av Prøysen.

Men med IS er det slutt. Det er alltiden fienden som setter foten ned. Samfunnet begynte å minne om en tombola der man alltid vinner. IS betyr game over.

Det har ikke USAs president forstått. Men mange andre har og de teller dagene til han er ute av Det hvite hus.

 

http://pjmedia.com/tatler/2015/06/08/pentagon-official-reacts-to-obamas-isis-strategy-claim-what-the-f-was-that/

Mest lest

Terrorens ansikt

Tydelige fotefar