Ordet «privatskole» ser ut til å forekomme hyppigere i nyhetsstrømmen. I Halden skal det nå åpnes en privat Montessori-skole:

– Endelig. Det er helt fantastisk at vi nå kan sette i gang med første skoleår fra høsten av, sier rektor Tonje Hasvik.

For det har tatt lang tid. Rektor Tonje Hasvik og ektemannen hennes Terje Larsen, som er fagansvarlig ved skolen, lanserte planene sine allerede for tre år siden, men først nå er alt det praktiske på plass.

5.-10.-klassene starter til høsten, og til neste år følger de fire første årstrinnene etter. Det vil koste 1500 kroner pr. måned å ha en elev ved skolen.

I Hå kommune setter foreldre de nyfødte barna sine på venteliste hos den private ungdoms- og videregående Tryggheim, som drives av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

Karmøy i samme fylke rapporteres det om «flukt» fra offentlige til private skoler.

Flere private skoler har fått et solid fotfeste på Karmøy. Danielsen ungdomsskole på Vea får nærmere 180 elever til høsten.

Men den private suksessen får konsekvenser for Karmøy kommune. I 2012 ble Åkra ungdomsskole modernisert og pusset opp for godt over 100 millioner kroner. Skolen som kan i mot rundt 550 elever, vil til høsten bare huse 350 elever. Flere nye klasserrom står ubrukt året rundt og til høsten er åtte lærere overflødige.

Er det så tale om en nasjonal trend?

Svaret er å finne i statistikkbankens tabell 05232 hos SSB, og skulle du sett (tallene for privatskoler med og uten offentlig støtte er slått sammen): Andelen privatskoleelever øker jevnt og trutt:

andel-elever-i-privatskoler

Fra 2013 til 2014 økte antall privatskoleelever med 7 %. Det er altså stadig flere foreldre som finner ut at det er investeringen verdt å bruke noen ekstra kroner på barnas skolegang. Hvor mye av det som er henholdsvis faglig og sosialt motivert, er vanskelig å si. Utvilsomt spiller både senkede faglige standarder i den offentlige skolen, senkede oppdragelses­standarder i mange hjem og den demografiske utviklingen en rolle. Ting henger sammen.

Det er uansett et av flere steg i retning litt mindre samhørighet i befolkningen. De sosiale skillene sniker seg inn i lokalsamfunn hvor den lokale tilknytningen har stått sterkere enn klassetilhørighet, og hvor barn av arbeidere og funksjonærer, trygdede og embedspersoner, «forretningsmenn og skurker» har gått i samme klasse.

 

Halden Arbeiderblad
NRK Rogaland
NRK Rogaland
Statistisk sentralbyrå

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629