På Stortinget er det flere partier som påberoper seg å være såkalte miljøpartier. Dette dreier seg først og fremst om Venstre, SV, KrF og Miljøpartiet De Grønne.

Representanter for disse partiene prater varmt om å være miljøbevisst og opptatt av klimaendringene. De er bekymret på vegne av fremtidens generasjoner, som i verste fall må leve med alvorlige problemer, initiert av fortidens synder og ignoranse, med andre ord de som lever nå. Så langt OK, det er mange som er bekymret for fremtiden, så dette er helt greit.

Men det unike med firkløveret er at de alle sammen har virvlet seg inn i en politikk som best kan betegnes som fremtidsfiendtlig. Dersom man stort sett gir blaffen i fremtiden kan man trygt stemme på et av de fire partiene.

Selvsagt finnes det mennesker i miljøbevegelsen, og også i de fire nevnte partiene, som genuint er opptatt av fremtiden. Det beklagelige er at disse menneskene lever i selvbedragets boble, de tror selv deres engasjement er riktig og plassert på rett plass, men i virkeligheten bidrar de til en fremtid stikk motsatt av den de ønsker seg.

ANNONSE

Det enkelte ikke synes å forstå, vet, eller reflekterer over, er at miljøskader og klimaendring ikke bare er nært knyttet til mennesker, det er direkte og uløselig knyttet til mennesker. Alt prat om utslipp fra biler, skip og fly egner seg bare til å tåkelegge fakta. Biler, skip og fly slipper ikke ut noe som helst, det er kun døde maskiner og innretninger, i realiteten er alle utslipp relatert til mennesker, og i dette bildet spiller antallet mennesker og hvor de befinner seg hen på jorden, den avgjørende og sentrale rollen. Å tro noe annet er i verste fall en kynisk løgn, i beste fall uvitenhet.

Når millioner av mennesker flytter fra steder på jorda der utslippene er lave, til Vesten hvor utslippene er høye, så fører det til økte globale utslipp. At man har velmente synspunkter på folkevandringen, for eksempel å hjelpe fattige på flukt fra fattigdom, har dessverre, men like selvfølgelig, ikke noen som helst betydning for realitetene knyttet til folkevandring kontra den økte risikoen for en fremtidig menneskeskapt naturkatastrofe.

Beregninger viser at dersom man flytter personer fra lavutslippsland til høyutslippsland medfører dette mellom 10 til 100 ganger økt utslipp av CO2 per person. Ganges økningen opp med millioner forstår man at overføring av personer fra lavutslipp til høyutslipp utløser en alvorlig trussel mot fremtidens generasjoner, ikke bare i de områder med høyt utslipp, men for hele kloden.

Å tillate folkevandringer kan vise seg å være den faktor som genererte en bjørnetjeneste av dimensjoner mot både rike, men spesielt fattige land. Logisk betraktet burde derfor de partier som har miljø og klima øverst på agendaen, gå nøye gjennom sine partiprogrammer, og luke bort, eller iallfall justere, de paragrafer som åpenbart står i grell kontrast til miljø og klimaengasjement.

Virkelighetens verden kan som kjent overraske. Og det overraskende i denne sammenhengen er at FrP har den beste miljøpolitikken. FrP har ikke en såkalt grønn profil, men har alltid fremmet en restriktiv innvandringspolitikk.

Kombinasjonen miljøparti og liberalt innvandringsparti er like umulig og absurd som en kombinasjon mellom liberalt demokrati og islamsk fundamentalisme. Allikevel er det de som vil innbille oss at koblingen er mulig. Men det betyr ikke at koblingene har noen troverdighet, eller er en realitet, utenfor den religiøse menigheten.

Miljøpartier som vil være troverdige må sette fremtid over nåtid, offervilje over egoisme. Det innbefatter en innvandringspolitikk som erkjenner at utslippene øker når man overfører mennesker fra lavutslippsland til høyutslippsland. Dersom man ikke godtar dette enkle faktum er man ikke et miljøparti, men et innvandringsparti som også ønsker å fremstå som et miljøparti.

Så langt har miljøpartiene sluppet unna et kritisk søkelys på sine motsetninger, mye takket være et samarbeidende og servile medier, men før eller senere vil det logiske tomrommet bli bredere konfrontert. Inntil så skjer bør aktivister i miljøbevegelse og miljøpartier tørre å gå noen runder med seg selv, her gis det nemlig ikke i pose og sekk.

En miljøvennlig politikk på dette området innebærer andre løsninger enn folkevandringer, i en verden som allerede er overbefolket, og som demografer fremskriver vil bli enda mer overbefolket.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629