Oslo Freedom Forum åpnet på Grand Hotel søndag under skjerpet sikkerhet. Lars Vilks-komiteen holder lørdag et møte inne på Christiansborg. Er det slik at møter i fremtiden må holdes innenfor vel bevoktede dører. Det vil gjøre noe med offentligheten at man må krype i skjul for å snakke om truslene på utsiden.

Blant deltakerne på forumet er Zineb el Rhazoui. som er journalist på Charlie Hebdo. Hun skal snakke tirsdag under seksjonen: Right to offend.

Helle Merete Brix er leder av Lars Vilks-komitten. Hun arbeider på en bok om terrorens ofre, enten de er sivile eller politimenn og soldater. Hva gjør det med dem å overeleve et terrorangrep, eller få noen av deres nærmeste drept? Brix har selv følt på skrekken. Hun ledet møtet på Krudttønden 14. februar.

Rhazoui var på ferie da Kouachi-brødrene slo til. Slik overlevde hun, men det fortjente hun ikke, ifølge islamistene som på sosiale medier har krevd hennes død.

Det har snudd opp-ned på hennes tilværelse.

 

Zineb-El-Rhazoui-600

 

Nu lever Rhazoui et liv med fem politimænd omkring sig konstant. Der er trusler også mod hendes ægtemand, den marokkanske forfatter Jaouad Benaïssi. Rhazoui er kun 33 år gammel. På billeder af hende på internettet ses en sensibelt udseende kvinde med bølgende hår. Kan hun vænne sig til et sådant liv?

Selvsagt kan man ikke venne seg til å leve med at hverdagen blir omgjort til et fengsel. Vaktene er en konstant påminnelse om at man er truet. De truede må leve i frykt, de som truer kan bevege seg fritt. Ingen truer dem. Denne anomalien er i lengden uholdbar.

ANNONSE

Men foreløpig er det ikke tema. Man konsenterer oppmerksomheten om vaktholdet, at myndighetene sørger for å passe på. Men hvis man ser på jihadist-rekrutteringen er det bare et spørsmål om tid før behovet for vakthold overstiger ressursene. Hva gjør man da? Blir det every man for himself? Eller vil politikerne våge å treffe vedtak som lar de som truer ta støyten?

Det blir noe surrealistisk å snakke om menneskerettigheter bak lukkede dører. Det blir en tilpasning til omstendigheter vi ikke vil snakke om, vel vitende om at vi da innrømmer det alle likevel vet: At vi taper, er maktesløse og velger tilbaketoget, inn bak dyre hoteller og konferansesentra omgitt av security.

Men det er en falsk trygghet. Vår samtale blir falsk, og jihadistene vet at de har oppnådd en halv seier: de befester sin posisjon, i det store ingenmannslandet mellom dem og oss.

Vaktene er en falsk trygghet. Når Storbritannias høyest plasserte muslimske politimann sier at han er redd hans egne barn kan bli radikalisert, snakker vi om en virkelig trussel.

Scotland Yard commander Mak Chishty said children aged five had voiced opposition to marking Christmas, branding it as “haram” – forbidden by Islam.

..

Chishty is the most senior Muslim officer in Britain’s police service and is head of community engagement for the Metropolitan police in London. He said Isis propaganda was so powerful he had to be vigilant about his own children.

 

Fra svenske Säpo kom lignende signaler. Enten er politiet ved å bli hysterisk, eller så er det samfunnet som ikke vil høre. Selv ikke på Oslo Freedom Forum tør man føre opp jihadist-trusselen som en egen agenda. Det nærmeste man kommer er «retten til å krenke».

Hvis vi overlater enkeltmennesker som trues til deres egen skjebne, vil de bli knust. Kun et samfunn som står opp for sine verdier kraftfullt vil ha håp om å bevare dem.

 

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629