Innenriks

Etter at landsmøtet til KrF hadde vedtatt at de ønsket at Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger, kom det harde utfall mot dem som våger å være uenige med dem.

halleråker

KrFs verdikonservative høvding, Karl Johan Halleråker (bildet), sier i Vårt Land 11.mai:

«Jeg blir veldig forundret hvis en statsminister velger å stille kabinettspørsmål på å hjelpe mennesker i ytterste nød, og gå inn i historien med den merkelappen. Men gjør hun det er mitt valg de som er i nød, ikke statsministeren.»

Fylkesvaraordfører i Nordland, Peter Eide Walseth, følger opp og sier:

«Dette spørsmålet er så viktig at alle taktiske overveininger knyttet til å forvalte samarbeid, blir uinteressante.»

Tove Welle Haugland fra KrFU mente at 10.000 er et minimum av hva Norge bør ta inn.

Men det var ikke bare et nytt nasjonalhjem for 10 000 syriske flyktninger partiets landsmøte vedtok.

De vedtok også:

– Barnehage for alle asylbarn.

Alle barn på asylmottak skal ha rett til barnehage, ikke bare barn over fire år som i dag.

– Subsidiert jobb til innvandrere

Innvandrere skal få tilbud om instruksjonsjobb. Bedrifter og frivillige organisasjoner skal få tilby arbeid til innvandrere i inntil to år med lønnstilskudd fra staten.

Det er en klar retning i Krf politikk, hvilket ikke er kritikkverdig, men partiet burde nok vært tydeligere på å kommunisere hva som skjer. Det tegner et bilde av et parti som tar et internasjonalt ansvar, fremfor et nasjonalt, og der nasjonalstatens bærende premiss om forståelsen av et folk ikke lenger er gyldig politikk. Verdens trengende skal hjelpes innenfor Norges egne grenser, de skal få egne særrettigheter og bli en integrert del av fellesskapet. For med utgangspunkt i den logikken partiet legger til grunn, kan det ikke være slik at plikten til å hjelpe slutter etter 10.000 flyktninger fra Syria.

Det kommer en ny konflikt i morgen, og behovet for hjelp blir like stort da. Det moralske ansvaret vil være det samme, og med Hallaråkers utsagn er det KrF som har definisjonsmakten på hva hjelp og moralsk ansvar i praksis er. Dette er den eneste mulige tolkningen av helgens landsmøte.

Er dette noen annet enn en opphevelse av det norske folk i tradisjonell betydning?