I løpet av noen tiår har det politiske miljø blitt grepet av en pasifisme som vi forbinder med tidligere justisminister Inger Louise Valle.

valle.inger.louise

Foto: Tidligere justisminister Inger Louise Valle ble innbegrepet av en snillistisk kriminalpolitikk. Til tider omtalt nedlatende. Nå later det til at Stortinget er grepet av samme dialogkultur som ikke tåler å se blod. Politiet må ikke bevæpnes. Det vil være feil signal. Er det noen som tror det har noen virkning?

At en samlet justiskomite går mot bevæpning av politiet er oppsiktsvekkende, på bakgrunnn av den terrortrusselen Norge lever med.

Det siste året har terroren rykket mye nærmere. Det begynte med unntakstilstanden i juli i fjor. Siden har det gått slag i slag, med dødelige angrep på politi, soldater, politikere og cafegjester, fra Canada til New York og Sydney. Det toppet seg med angrepene 7. og 9. januar på Charlie Hebdo, det jødiske supermarkedet  og deretter Krudttønden og synagogen i Købehavn 14. februar. Det har gått mange menneskeliv og flere angrep har vært rene henrettelser. De som angriper er de samme som skjærer hodene av folk på strendene i Libya og i ørkenen i Syria og Irak.

Så sent som søndag kveld var det et nytt angrep i Garland, Texas. Lider norske politikere av et fortrengningssyndrom?

IS erklærte i september i fjor at alle offentlige personer i nasjoner som deltar i koalisjonen mot IS, er fritt vilt, i sine hjemland. I tillegg kommer al-Qaidas besettelse med karikaturtegninger.

ANNONSE

Norges svar på truslene er at vi ikke har noe svar. Vår førstelinje er politiet. Likevel nekter vi dem våpen å forsvare seg med.

Leder av Politiforbundet Sigve Bolstad ble intervjuet i NRKs morgensending. Han sa det er gått noen år siden landsmøtet gikk inn for bevæpning. Daværende leder, Arne Johannessen, likte ikke vedtaket. Han var på den tid mer Ap-politiker enn politimann.

– Samfunnsutviklingen har vist riktigheten av vedtaket, sa Bolstad. Det kunne ikke programleder riktig forstå. Politiet har jo fremskutt lagring i bilene. Er ikke det nok?

Bolstad ga to eksempler: Tjenstemannen står plutselig i en situasjon på gateplan, og våpenet ligger et stykke unna, innelåst i bilen. Eller: Tjenstemannen befinner seg i 8. etg. og har plutselig bruk for våpenet.

– Hvor ofte oppstår slike situasjoner, spurte programleder skeptisk.

Politiet har en samlet presse mot seg. Aviser som tidligere ville vært på politiets side, er i dag mot. Hvilken følelse gir det politifolk at ingen redaksjoner evner å se saken fra deres side?

Bevæpning er en målestokk på realitetssansen på Stortinget og blant mediene.

Den er dårlig. Hvem tror de skal forsvare dem?

Politifolk vil måtte føle seg sviktet. Nylig avgikk en politimann ved døden i New York. Det utløser på langt nær samme interesse som når en svart mann blir drept av en politimann.

Mediene hausser opp en stemning mot politiet og bruker politiet som symboler  på alt de er mot: hvite menn og våpen. Man kan få inntrykk av at mange redaksjoner fortsatt lever i 1968.

Tror stortingspolitikerne at jihadistene ringer før de slår til?

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629