Innenriks

Det er tydelig at det foregår noe på grasrota. Folk vil ha alternativer til en innvandringspolitikk som fører til utskiftning av befolkningen og fragmentering av samfunnet.

En ny meningsmåling viser at syv av ti dansker vil ha betinget statsborgerskap. Ordningen betyr rett og slett at statsborgerskapet kan tilbakekalles innen ti år. Man får bli borger på prøve. Så er det opp til politikerne å definere kravene.

I en meningsmåling foretaget af Norstat for Altinget svarer 77 procent af de adspurgte, at de er tilhængere af forslaget, der vil betyde, at udlændinge inden for de første ti år efter tildelingen af det danske statsborgerskab kan miste det igen.

Venstresiden og det politisk korrekte sentrum frykter en slik omlegging. Det vil nemlig sette fokus på krav til asylsøkerne. Venstresiden er per definisjon mot krav.

Selvødeleggende

Det skal ikke stor fantasi til for å se at dette er en linje som vil torpedere seg selv. Jo flere kriminelle, jo flere som ikke kan norsk eller dansk når de begynner på skolen – til tross for at de er født i landet – jo flere som presser på for særkrav, og viser at de ikke respekterer demokratiske friheter, jo fortere nærmer vi oss punktet hvor spørsmålet om krav blir umulig å tilbakevise. Venstrum/sentrum fører det man kaller en selfdefeating politikk, en politikk som må ende med nederlag.

Men de nekter å erkjenne det og hiver seg på båttrafikken i Middelhavet for å piske frem en humanitet som ingen tør å motsi.

Prøvetid

Det er Dansk Folkeparti som lanserte tanken om statsborgerskap på prøve:

Dansk Folkeparti foreslog tidligere på måneden at indføre betinget statsborgerskab, og den nye måling glæder partiets retsordfører, Peter Skaarup.
«Det er dejligt med medvind til ens synspunkter, og det må man i allerhøjeste grad sige, at der her er fra et stort flertal af danskerne,» siger Peter Skaarup til Altinget.

Hvis FrP vil kan de kopiere danskene og foreslå det samme i Norge. Det vil utfylle forslaget om at asylsøkere må søke via FN-systemet i utlandet.

God sosialdemokratisk politikk

Peter Skaarup anfører kun kriminelt rulleblad som grunn til å frata statsborgerskap før prøvetiden er ute. Men det finnes mange andre kriterier på manglende kulturell eller religiøs kompatibilitet. Spørsmålet vil uvegerlig bli reist: Hvorfor skal borgere som ikke viser vilje til å oppfylle samfunnets krav ha rett på dets goder?

Er ikke dette god sosialdemokratisk politikk: «Gjør din plikt» går foran «krev din rett».

Også på venstresiden later ledelsen til å å være i utakt med egne velgere.

76 prosent av Socialdemokraternes velgere og 62 prosent av Enhedslistens, støtter forslaget. Det er oppsiktsvekkende. Ledelsen for partiene har nemlig markert sterk skepsis.

Det tyder på en tiden er overmoden for en omlegging.

Tregt

Men det går tregt. Selv det minste avvik fra dagens liberale praksis, møter motstand.

Dansk Folkeparti ønsker en model, hvor hammeren falder ved en fængselsstraf på et halvt år eller længere i prøveperioden, og partiet vil inden længe udmønte intentionerne i et konkret beslutningsforslag.
Venstre har tidligere meddelt, at man er positivt afventende over for Dansk Folkepartis forslag, men at man vil se det konkrete forslag, før der tages endelig stilling. Socialdemokraternes udlændingeordfører, Ole Hækkerup, er derimod afvisende:
”Jeg kan da godt se en idé i det, men jeg tror ikke på det i praksis. Det vil ikke have den store effekt, og jeg tvivler på, det kan lade sig gøre i forhold til grundloven,” sagde Ole Hækkerup til Altinget tidligere på måneden og tilføjede:
”Det er rigtigt, at man i dag kan fratage et statsborgerskab i terrorsager, men så er det op til domstolene. Det mener jeg også, det bør være fremover.”

Praksis er noe annet

omar-abdel-hamid-el-hussein

Foto: Systemets behandling av Omar Abdel Hamed el-Hussein er et skoleeksempel på hvordan de gode hensikter fører til svakhet i møte med radikalisering og terror. Alle varsellamper burde lyst da Hussein ble asosial, kriminell,  og begikk alvorlig vold. Likevel ble han behandlet på mildeste måte. Selv da betjenter meldte fra om at han ble radikalisert bak murene, ble han plassert sammen med en IS-sympatisør. Da han kom ut, lenge før tiden, var han klar for jihad.

Men i praksis har det vist seg nesten umulig å få noen utvist eller fratatt statsborgerskap, selv i alvorlige terrorsaker. Domstolen ser saken fra tiltaltes synsvinkel. Det er ham det er synd på, ikke samfunnet. Så lenge rettsvesen og politikere og presse er mer opptatt av å forsvare «den svake» enn samfunnet, vil det bygge seg opp et overheng som en dag vil gi utslag ved stemmeurnene.

Dansk Folkepartis forslag er sett under et slikt perspektiv, puslete i forhold til stemningen i befolkningen.

 

http://www.altinget.dk/artikel/massiv-stoette-til-betinget-statsborgerskab#.VT7NDtIFTk5.facebook