IS har vært en gåte. Gruppen dukket opp som troll av eske. Gåten er blitt noe mindre etter Christoph Reuters artikkel i siste Spiegel.

I januar 2014 ble det drept en mann i den syriske byen Tal Rifaat. Det hadde brutt ut kamper mellom IS og andre rebeller. Mannen hadde havnet på feil side. En nabo hadde hvisket et ord om at han var en sheik innen IS. Opprørere kom på besøk og ville inn. Mannen satte seg til motverge og ble skutt og drept.

De som drepte ham forsto ikke helt hva som var så spesielt. Først i ettertid ble de klar over hvem han var; sjefstragen til IS. Mannen het Samir Abd Muhammad al-Khlifawi og hadde vært oberst i etterretningstjenesten til Saddam Hussein, avdeling luftvåpenet.

is.strateg.haj.bakr

Men i sitt nye liv, post-Saddam, gikk mannen under navnet Haji Bakr (bildet). Han etterlot seg en mengde notater, og disse var det en som tok var på. Der Spiegel fikk høre om funnet, og etter mange måneders forhandlinger kunne Spiegel-journalisten Christoph Reuter ta seg inn i Tal Rifaat i november 2014.

ANNONSE

«Our greatest concern was that these plans could fall into the wrong hands and would never have become known,» said the man who has been storing Haji Bakr’s notes after pulling them out from under a tall stack of boxes and blankets. The man, fearing the IS death squads, wishes to remain anonymous.

Det var altså en tilfeldighet som gjorde at Bakr ble drept og hans rolle avslørt.

Ville det vært noen IS-stat uten hans generalplan? Den indre ledelsen i IS oppsto lenge før. De kjente hverandre i Camp Bucca i Irak.

Men ifølge Reuter var det Bakrs detaljerte plan for hvordan man overtar et samfunn gjennom nøye planlegging, spionasje og terror, som gjorde IS suksess mulig.

Svake punkter

Det er lærdommer som alle i Vesten bør merke seg og ha i bakhodet. Bakrs plan kan anvendes på ethvert samfunn: Han ser etter svake punkter og utnytter dem maksimalt. Slik kan en forholdsvis liten gruppe oppnå store resultater. Hvis organisasjonen er strengt nok displinert, motivert og har gjennomføringskraft. Samfunnet de opererte i forsto ikke hva som skjedde før det var for sent.

The story of this collection of documents begins at a time when few had yet heard of the «Islamic State.» When Iraqi national Haji Bakr traveled to Syria as part of a tiny advance party in late 2012, he had a seemingly absurd plan: IS would capture as much territory as possible in Syria. Then, using Syria as a beachhead, it would invade Iraq.

Bakr took up residence in an inconspicuous house in Tal Rifaat, north of Aleppo. The town was a good choice. In the 1980s, many of its residents had gone to work in the Gulf nations, especially Saudi Arabia. When they returned, some brought along radical convictions and contacts. In 2013, Tal Rifaat would become IS’ stronghold in Aleppo Province, with hundreds of fighters stationed there.

It was there that the «Lord of the Shadows,» as some called him, sketched out the structure of the Islamic State, all the way down to the local level, compiled lists relating to the gradual infiltration of villages and determined who would oversee whom.

Bakr opprettet Dawaa-kontorer i byene og landsbyene de skulle infiltrere. Dawaa – betyr forkynnelse, det er religiøst, ikke militært. Ingen la merke til at det åpnet et slikt kontor. Forkynnere tok opphold der og rekrutterte troende. Men under dekke av forkynnelse rekrutterte de agenter. Disse kartla lokalmiljøet: hvem betød noe? hva var deres posisjon? hvem var de gift med? hadde noen personlige svakheter? hvilken retning tilhørte moskeen? hvor fikk imamen betaling fra? hvem hadde penger? eiendommer? Hele samfunnet ble kartlagt. Betydningsfulle familier ble infiltrert ved giftermål.

Hvem var demokrater? Hvem fulgte jihad? I neste fase ble motstandere bortført og drept uten at noen visste av hvem.

Bakr forbød irakere å komme til Syria. Den første styrken besto av utlendinger som ikke hadde bånd til noen lokale.

izzat-ibrahim-al-douri

Foto: En annen av Saddams bødler som overlevde helt inntil ganske nylig, var Izzat Ibrahim al-Douri. Han var kløverkongen i kortstokken amerikanerne utviklet, og det var utlovet 10 mill. dollar for hans hode. Han ble drept sammen med IS-milits i Tikrit.

Formelen for IS kan kort formuleres som «Saddam møter jihad». Saddam utviklet en politistat der alle overvåket alle. Ingen var urørbar. Saddam utviklet «avsløringer» til teatralske forestillinger, og overrasket med plutselige henrettelser av toppfolk. Ingen skulle være trygge.

The agents were supposed to function as seismic signal waves, sent out to track down the tiniest cracks, as well as age-old faults within the deep layers of society — in short, any information that could be used to divide and subjugate the local population. The informants included former intelligence spies, but also regime opponents who had quarreled with one of the rebel groups. Some were also young men and adolescents who needed money or found the work exciting. Most of the men on Bakr’s list of informants, such as those from Tal Rifaat, were in their early twenties, but some were as young as 16 or 17.

Også Saddam ble religiøs på sine eldre dager og begynte å agere troende. Bakr blander sammen en jihad-cocktail, der han henter begreper fra shia-islam uten å generes. De som mener det kun handler om makt, misforstår, kanskje med vilje, for å kunne fremstille IS som terrorister uten tro. Så enkelt er det ikke.

Tusenvis av unge har ikke strømmet til Syria fra Europa og Midtøsten bare for å kunne utøve makt.

Sharia, the courts, prescribed piety — all of this served a single goal: surveillance and control. Even the word that Bakr used for the conversion of true Muslims, takwin, is not a religious but a technical term that translates as «implementation,» a prosaic word otherwise used in geology or construction. Still, 1,200 years ago, the word followed a unique path to a brief moment of notoriety. Shiite alchemists used it to describe the creation of artificial life. In his ninth century «Book of Stones,» the Persian Jabir Ibn Hayyan wrote — using a secret script and codes — about the creation of a homunculus. «The goal is to deceive all, but those who love God.» That may also have been to the liking of Islamic State strategists, although the group views Shiites as apostates who shun true Islam. But for Haji Bakr, God and the 1,400-year-old faith in him was but one of many modules at his disposal to arrange as he liked for a higher purpose.

Også Reuter skriver at IS utviklet en motode for å gripe makten, men utdyper ikke det religiøse.

Syria var sjansen

IS som organisasjonen ble altså bygget opp av folk fra Saddams etterretningsapparat og de brukte hva de hadde lært. Opprøret i Syria ga dem en åpning for å etablere seg der.

Da Saddam ble styrtet av USA i 2003 tok Bashar al-Assad skrekken. Han fryktet han sto for tur. Det gjaldt å svekke USA i Irak så mye som mulig. Derfor stilte Assad sitt territorium til disposisjone for jihadistene som reiste inn og ut av Irak. På denne tiden blet det knyttet viktige kontakter mellom Assad-regimet og jihadistene, som den gang tilhørte al-Qaida og Abu Musad al-Zarqawis nettverk.

Krigen mot jihadistene kostet mange soldatliv.

Ny-gammel allianse

Da IS dukket opp ble gamle bånd gjenopplivet. Assad hadde interesse av å blåse opp jihad-faren, og brukte samtidig IS til å knuse de andre opprørerne. Det var et kynisk spill.

Assads fly bombet de andre opprørerne, men ikke IS-stillingene.

In battles between IS and rebels in January 2014, Assad’s jets regularly bombed only rebel positions, while the Islamic State emir ordered his fighters to refrain from shooting at the army. It was an arrangement that left many of the foreign fighters deeply disillusioned; they had imaged jihad differently.

IS threw its entire arsenal at the rebels, sending more suicide bombers into their ranks in just a few weeks than it deployed during the entire previous year against the Syrian army. Thanks in part to additional air strikes, IS was able to reconquer territory that it had briefly lost.

Nothing symbolizes the tactical shifting of alliances more than the fate of the Syrian army’s Division 17. The isolated base near Raqqa had been under rebel siege for more than a year. But then, IS units defeated the rebels there and Assad’s air force was once again able to use the base for supply flights without fear of attack

 

Men etter at IS hadde erobret Mosul ble IS sterke nok til å innta flybasen ved Raqqa, og Assad ofret den, eller var hjelpeløs. Uansett, det var ingen takknemlighet og soldatene ble halshugget.

 

http://www.spiegel.de/international/world/islamic-state-files-show-structure-of-islamist-terror-group-a-1029274.html

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629