Nytt

Drepingen i Hisingen overskygget massakren i Tunis. De ligner på hverandre. Kommer Midtøsten og Nord-Afrika til Skandinavia?

Det må folk spørre seg. Det de ser på TV fra det som en gang var fjerne steder, utspiller seg nå i deres eget land.

”Det känns inte som om man bor i Sverige längre, det här påminner om krig” säger Maj-Britt Franzén, som jobbar i området, till DN.

Det påminner om krig, og det er krig. Skyting på åpen plass er vanskelig å skjule. Man kan legge lokk på innvandringsdebatten, kriminalitetsstatistikken, men ikke på skyting med automatvåpen inn i en kro.

To er drept, åtte ført til Sahlgrenska sykehus. For tre av de sårede er situasjonen alvorlig.

Et 50-tall venner og pårørende samlet seg på kvelden utenfor akutten. De var sinte og aggressive. Politi måtte være mannsterkt til stede for at ikke andre pasienter og personalet skulle føle seg truet.

Trussel mot helsepersonell er blitt vanlig i både Sverige og Danmark. Vi hører lite om det i Norge. Noe slikt forekom aldri før. Hvordan kan noen la sin aggresjon gå ut over sykehuset der ens nærmeste ligger til behandling? Det er uforståelig og nettopp dette uforståelige skremmer folk.

Mange sier de nå vil flytte fra Hisingen. En mor forteller Expressen at hun ikke tør å la ungene leke ute. Det har vært mange skyteepisoder. Et par forteller at de pleide å gå på kroen, men sluttet da det var skyting i september. De tenker: De kunne ellers vært der onsdag kveld.

Mediene ute og kjøre

Mediene får problemer når deres virkelighetsbilde rakner. Hvordan skal man «sy inn» en kriminalitet som til forveksling ligner terror? En utsendt NRK-reporter slet med å formidle fra plassen: Det var ikke mye å se, og jobben blir ikke lettere av at svensk politi har lært seg til ikke å si noe som helst.

Det lyder komisk når politiets talskvinne indignert sier at det er «en mycket grov handling» å skyte inn i en kro. Ja, tenk.

Det gjelder å finne en forklaring. Ordet er «banderelatert» eller også det svakere «gjengbråk» eller «gjengoppgjør». Dette er omskrivninger, bagatelliseringen som skal hindre at man kaller det hva det er: Påminner om krig.

Lykkes mediene å berolige publikum? Ikke de som bor på Hisingen. Det var mange som sa til journalistene at nå tør de ikke bli boende lengre. Nå er det nok.

Hva med de som ikke er direkte berørt?

De ser også hva de ser: At bildene fra Hisingen ligner på de fra Tunis.

De vet at Sverige tok imot 80.000 asylsøkere i fjor, og i år skal ta imot enda flere. Likevel publiserer mediene meningsmålinger som viser at svenskene er enda mer positive til innvandring enn nordmenn. Er det noen som tror dem?

Nytale

Publikum har lært seg til at når de snakker med journalister skal de anvende samme språk som dem: De skal snakke om utfordringer, ikke problemer. Når folk snakker høres det ut som nytalen fra 1984.

Men dette er bare til utvortes bruk. En rest tror på nytalen, men flertallet gjør det ikke. For hver skyting blir det færre «troende». Hva gjør det offisielle Sverige? Trekker opp stigen? Slik har de reagert hittil. De begynner å få samme problem som repressive stater: For hver innrømmelse stiger motstanden. Hver gang noen drister seg til å lette på lokket og åpne for kritikk, stiger oppslutningen om Sverigdemokratene. De styrende er fanget i en ond sirkel.

De mest alvorlige problemene er strukturelle: Den svenske staten har innført et system der nye asylanter på vent får hjelp av en «los». De nyankomne har rett på et visst antall timer i uken, og «losen» er betalt av det offentlige. En attraktiv jobb for innvandrere som har bodd en stund i Sverige og kjenner systemet. Eller: Slike var det meningen. Men ordningen kan også brukes til noe helt annet. Nylig kom det frem at «los»-ordningen er infiltrert av kriminelle og endog folk som rekrutterer til jihad. Infiltrasjon altså. De anvender systemet til egne formal, ødelegger det innenfra. For skattebetalernes penger.

Det er denne selvdestruksjonen Sverige har vært inne i lenge. De har selv lagt opp til det og burde ikke være forbauset.

Det vi har sett hittil er bare begynnelsen.

Det er synd om svenskene. Men samtidig må man også spørre: Hvorfor har de fortsatt å stemme på de samme partiene valg for valg? De kunne i det minste ha sittet hjemme. Men nei, de har lusket til valglokalene og oppført seg akkurat så lydig som det forventes av dem. Svenskene er verdens skickligste og mest lydige folk.

Det er en stor tragedie.