Kommentar

Espen Barth Eide tilhører sjiktet i Arbeiderpartiet som fikk kremjobber i utlandet, nærmere bestemt World Economic Forum.

Barth Eide var på Obamas ekstremistkonferanse og oppsummerer i DN. Det han fremlegger er i essens Obama-administrasjonens syn på ekstremisme/terror. Det er det man kaller det der i gården. Ikke salafisme eller jihad. Terroren er et fenomen. Ansiktsløs.

Men ingen er i tvil om hvem Barth Eide mener:

Også i Europa ser vi klare mønstre av at manglende sosial inkludering og systematisk mistenkeliggjøring av hele folkegrupper over tid har skapt dype sår som utnyttes av moderne, ekstremistiske grupper. Grupper som Dae’sh (ISIS) er særlig farlige fordi de selv er en del av internettgenerasjonen, og evner å kommunisere gjennom sosiale medier på målrettede og effektive måter. Digitaliseringen har redusert avstanden mellom ungdommene og krigsscenen. Konsekvensene er langt vanskeligere å håndtere enn mer tradisjonelle terrornettverk.

Espen med Barten, WEF

Det er islamkritikernes skyld – i samvirke med sosioøkonomiske faktorer – at visse muslimske ungdommer blir radikalisert. Det er ikke bare en bortforklaring av dimensjoner, det er samtidig en utpeking av egne borgere som de egentlige fiendene. De radikaliserte ungdommene er bare ofre for smarte folk på sosiale medier og en digital virkelighet.

Det er en snobbethet og nedlatenhet i denne velmente paternalismen som man skal lese grundig før det synker inn. Ordene renner ut. De skal mest av alt dekke over at Barth Eide og hans likesinnede har bestemt seg for å løse problemet terror med konservative sunnier.

Ved å utpeke islamofobene på hjemmebane som årsaken, scorer man poeng hos sunniene, både hjemme og ute. Det ligner en deal: Hvis Obama og Barth Eide stempler islamkritikere som hatefulle, vil sunniene i det minste utad være villig til å fordømme IS. Man trenger ikke følge så nøye med på hva landene gjør i praksis.

Derfor snakket man ikke om muslimer og islam i Washington. Man snakket om «ekstremisme og terror». Som kjent er kristendommen like mye plaget av slikt som islam. Obama sa det selv under Bønnedagen rett før konferansen.

En slik skyldfordeling gjør at «man» kan konsentrere seg om de sosiale problemene. Det må øses ut mer penger. Fasadepolitikk blir viktig:

Hjemme er det viktig at man er bevisst på hvem man ansetter, hvordan man skaper like muligheter, bidrar til å utvikle gode rollemodeller og derved aktivt motvirke stereotypier.

Kvinnekamp er en template man kan bruke. Mediene kan hamre løs med en vedvarende strøm av eksempler på at vestlige institusjoner og mennesker fortsatt opererer med stereotyper: NRKs Tove Bjørgaas kan rapportere igjen og igjen om rasismen i Ferguson, og det høres ut som om USA fortsatt lever på 60-tallet.

Barth Eide kommer med noen uttalelser om hvor viktig det er å oppføre seg i utlandet: Påtale korrupsjon og undertrykkelse, for dette er god jordsmonn for ekstreme. Når har norske myndigheter protestert mot korrupsjonen i et land som Pakistan? Barth Eides ord er rent spill for galleriet.

Men så kommer han med forslag som allerede er i ferd med å iverksettes:

Videre trenger vi langt mer offensive mottiltak fra ekstremistenes ideologiske budskap. Dette kan ikke overlates til stater alene, men må involvere frivillige organisasjoner og ikke minst religiøse miljøer.

Her skisseres den policy Obama har slått inn på: Samarbeid med «moderat» konservativ islam, herunder islamister, skal skape en front mot ekstremistene.

At dette kunne hatt noe for seg hvis man våget å stille opp kriterier for hva som er islamske varianter som er forenlig med demokratiet, er en sjanse man lar gå fra seg. Det tør man ikke, for det ville betydd noen ubehagelige oppgjør med miljøer som ville lagd bråk.

Den jobben overlater man dermed til islamkritikerne som man selv er med å stemple.

Da går det som det går.

Barth Eide oppsummerer med at kampen mot ekstremisme går ut på å skape et «inkluderende samfunn også i en ny globalisert virkelighet.»

Han slenger på et:

Dette er ihvertfall ikke tiden for enkle løsninger.

Her må underbevisstheten ha spilt ham et puss. I bakhodet ligger en uro over at det han sier og skriver er, unnskyld uttrykket, bare pisseprat, ren bullshit, men at det gjelder å mane uroen i jorden. Barth Eide vet at det finnes de med langt mer nyanserte og sterke analyser av dagens konflikter. Det er disse han kaller «enkle». Igjen en eufemisme for å slippe å ta inn over seg det han ikke orker å ta inn over seg. Heller avvise kritikk med stedfortredende ord.

Dette er en fasadepolitikk som ikke bare Arbeiderpartiet og norske politiske partier står bak. Det er Obama-administrasjonens policy vi hører.

Men de som lever med krigen tett på livet, sier stopp. Land som Egypt har ikke råd til Barth Eide og Obamas allianse med krefter som er en del av problemet.

 

Espen Barth Eide Voldelig ekstremisme

Det er behov for akutte tiltak innen bekjempelse av konkrete terrornettverk, men ingen enkle løsninger.

 

DN onsdag 4. mars

Les også

-
-
-
-
-
-
-
-

Les også