Tavle

En prost i Helgeland er bekymret for rekrutteringen av prester, og fremhever at kirkens troverdighet avhenger av at den er tilstede når folk trenger den (kirken anser seg muligens ikke tilstede gjennom bønnen?).

Det prosten tilsynelatende ikke tenker over, er at kirken ikke bare er avhengig av troverdighet overfor publikum, med eller uten akutte spirituelle behov, men også overfor dem som vurderer å vie sitt liv til den.

Eksakt hvorfor skulle en kristen tjueåring ønske å vie sitt liv først til teologistudier og siden til kirken, når denne er så lite opptatt av det som burde ha vært dens kjernevirksomhet – å forkynne evangeliet – og desto mer opptatt av å markere seg i politiske spørsmål på en måte som henter bifall hos prestene i den politiske korrekthetens kirke?

Ved Menighetsfakultetet er det så en kar som mener at presterekrutteringen bør skje ved å lokke med dennesidige goder, dvs. ved å fortelle unge at presteyrket byr på et godt liv, i distriktene dessuten på gode opplevelser.

Hva er det egentlig som gjenstår av mannen fra Nasaret her?

http://www.nrk.no/nordland/her-star-en-av-tre-prestestillinger-ubesatt-1.12172874