Gjesteskribent

Det er 70 år siden sovjetiske soldater befridde dødsleiren Auschwitz med de få gjenværende fangene som hadde overlevd.  Når statsledere fra mange land i dag på FNs internasjonale minnedag samles ved minnesmerket i Auschwitz for å markere dagen, vil det bli sagt mange tydelige og velmente ord om vår plikt til å forhindre at en slik tragedie gjentar seg. Dette er viktige ord å få sagt og de kan ikke sies for ofte.

 

Blant de ting som ikke vil bli sagt er at tre år etter frigjørelsen, da overlevende jøder erklærte staten Israel for gjenopprettet, satt det fremdeles nærmere 300.000 jøder igjen i de gamle konsentrasjonsleirene i Europa.  De fikk mat og husly, men ingenting mer.  De landene hvor de tidligere hadde bodd ville ikke ha dem tilbake, og i mellomtiden hadde Storbritannia nektet dem å reise til Palestina hvor det internasjonale samfunn ved Folkeforbundet hadde opprettet et nasjonalhjem for dem.

jewish.refugees39foto: jødiske barn fra Nazi-Tyskland om bord på en båt som anløp amerikansk og cubansk havn i mai eller juni 1939. Begge land avslo å ta imot dem.

Vi vil heller ikke få høre at da Hitler på konferansen i Evian i juli 1938 tilbød vestmaktene å overta alle jødene, svarte de med å stenge grensene både i Europa, Amerika og i Palestina.  Fire måneder senere innledet Hitler Holocaust med Krystallnatten.  Denne første natten ble 1.406 synagoger ødelagt og brent ned, 7000 jødiske forretninger og bolighus ble ødelagt, 400 jøder ble drept og tusenvis ble skadet, 30.000 jøder ble arrestert og 20.000 av dem ble sendt i konsentrasjonsleir.  Nesten ingen overlevde.

 

Krystallnatten kom som et svar på Europas motvilje mot å redde jødene. Massakren ble arrangert som en festaften for å markere femtenårsjubileet for Hitlers mislykkede kuppforsøk i München.

 

Igjen opplever vi at Europa har fått et problematisk forhold til sine jødiske innbyggere.  I økende grad fører de også en uvennlig politikk overfor Israel som i dag er jødenes eneste trygge tilfluktssted.  Misligholdet av europeiske lands økonomi som skjer innenfor EUs rammer, bidrar til en sterk fremvekst av ekstreme bevegelser som i politikk, innhold og uttrykk skiller seg lite fra defascistiske, nazistiske og kommunistiske bevegelsene som dominerte Europa for 75 år siden og som sto ansvarlige for jødeutryddelsen.

 

Tegnene er mer enn tydelige i land som Ungarn og Hellas.  I norske medier er man begeistret over utviklingen.  Vi er bekymret for at Europa under ytre press og indre udugelighet igjen skal henfalle til sin gamle vane med å legge skylden for sine alvorlige feilgrep på jødene.

 

 

Les også

-
-
-
-
-
-