Sakset/Fra hofta

Hvis man skulle målt Klassekampens oppslag om den franske standupkomikeren Dieudonné med samme målestokk som de anvender på politiske motstandere, ville overskriften gitt seg selv: Avisa forsvarer antisemitter og nazister.

Da ville avisen falt som offer for egen språkbruk. Venstresiden har manipulert ordenes vanlige betydning til å bli noe annet. «Forsvarer» impliserer at man godtar og stiller seg på samme side som. «Medskyldighet». Hvis man behandler noe suspekt uten tilstrekkelig fordømmelse er man selv skyldig.

Det er denne språkbruken venstresiden har innført og som også mediene har overtatt. Dagsreyen spurte Lars Vilks om han «forsvarte» Dan Park, dvs. sto inne for det samme som ham.

I så fall er Klassekampen og journalist Solveig Avelsgaard Lien ute og kjøre, for deres oppslag om den franske standup-komikeren Dieudonné er langt mer sympatiserende enn det Vilks noen gang uttrykte om Park.

Artikkelen er til og med lagt ut på nett: Rysta over klappjakt.

Klappjakt og rysta er venstresidens stikkord for at noen av deres folk blir forfulgt av makta og må forsvares.

Det er forunderlig at Klassekampen tør begå et slikt oppslag, etter Charlie Hebdo, gisselaksjonen mot kosherbutikken og Dieudonnés rulleblad.

Mens hele verden tvitret Je suis Charlie, skrev Dieudonné: Je suis Coulibaly. Amedy Coulibaly er mannen som drepte fire jødiske gisler sist fredag og dagen før hadde skutt og dødelig såret en politikvinne.

Twittermeldingen var helt klart en provokasjon. Fordi Dieudonné har et stort navn kunne den også tolkes som en hyllest av terror. Franskmenn er ikke i humør til å tåle den slags. Det ville vært som noen hadde sagt: – Jeg er Anders, etter 22/7. Ville Klassekampen syntes det var verdt å forsvare?

Er det det ytringsfriheten handler om?

Franske myndigheter har reist sak mot Dieudonné. I det nye terror-Europa mener Klassekampen at det skal være lov å hylle terrorister. De har fått to standup-komikere til å uttale seg. Dag Sørås sier mye, men vet lite. Lisa Tønne innrømmer at hun ikke vet noe, men tar cuet fra Klassekampen og fordømmer at noen får bråk for sine meninger. Hun forstår ikke hva hun plumper uti.

Avelsgaard Lien leder Tønne ut på glattisen.

– Ingen, absolutt ingen skal bli arrestert for ord. Alle skal sjølvsagt kunne vere ueinige og demonstrere mot ting som blir sagt. Men det einaste ein kan bruke mot ord, er ord, seier ho.

Møter seg sjøl i døra

Jean Marie Le Pen blir husket for uttalelsen om at «gasskamrene er en detalj i historien om annen verdenskrig». Diedonné er i samme kategori. Han tøyer grensene for hva som kan sies om jøder og Holocaust, helt dit hvor han beklager at en navngitt journalist ikke døde i gasskammeret.

Dette er den kunstneren Klassekampen synes fortjener å få to sider.

Dieudonné har dessuten orientert seg stadig nærmere et nytt høyre med fascistiske trekk. Document skrev nylig om at han har funnet seg vel til rette i kretsen rund Alain Soral, en åpenlys antisemitt. Mange av Dieudonnés gamle tilhengere har forlatt ham. Det ble for mange barberte hoder og hakekors.

Brunt grums

Det renner en ny skitten strøm i Europa, og den får tilsig fra flere kanter. Den har antisemittisme som fellesnevner.

Venstresiden i Frankrike har beredt grunnen for islamistenes antisemittisme. Det har den også gjort i Norge. Det spesielle med Dieudonné er at han også svermer for fascister som Soral.

Several radical politicians openly support Islamists and Arab terrorists. A few weeks ago, the mayor of Bagnolet, a small town in the Paris suburbs, organized a ceremony to make Georges Ibrahim Abdallah a honorary citizen of his city. Abdallah happens to be a killer sentenced to life in prison in France for the murders of Charles R. Ray, assistant U.S. military attaché in Paris, and Yaakov Bar-Simantov, an Israeli diplomat.

Klassekampen gjør et nummer av at fransk politi har tatt inn 70 for deres meninger. Men hva slags meninger? og hvor mange sitter inne? Dieudonné ble løslatt onsdag.

Ytringsfrihet for nazister

Venstresiden har tradisjonelt vært mot at nazister skal ha ytringsfrihet. Nå gjør Klassekampen en notorisk antisemitt til en martyr for ytringsfriheten.

Man har dreid 180 grader.

Guy Millière skriver i dreuz.info:

Sociologist Michel Wieworka wrote in Le Monde on December 31st, that Dieudonné is a «symptom», and he is right: Dieudonné became the symptom — and the symbol — of the new anti-Semitism that is gaining ground in France and throughout Europe.

It is an anti-Semitism that seems to come mostly from people affiliated with the French radical «left»: members and sympathizers of Trotskyist movements, of the neo-communist French «Left Front», and of «pro-Palestinian» organizations such as Europalestine. Its followers accuse the Jews of having «monopolized» human sufferings, of having «rapaciousness» behind the «Holocaust industry» and of being complicit in the «imperialist crimes» committed by Israel against the «Palestinians». Unsurprisingly, a growing number of young Muslims identify with these arguments.

Members of the politically right-leaning «nationalist revolutionary» parties, and other Neo-Nazi organizations see all this as a boon and an exoneration. They hate Islam, but they hate Jews and Israel even more, and when people such as Dieudonné say that «Zionists» in the Middle East are worse than Nazis, or that Holocaust commemorations are «memorial pornography», they exult.

When Dieudonné invites a famous Holocaust-denier such as Robert Faurisson on stage, and then praises the gas chambers, members of the audience are full of joy. When Dieudonné sings «Shoah-Ananas» [«Holocaust Pineapple»] in the company of Faurisson, the audience sings along with gusto. «The Anti-Semite», a movie Dieudonné made with Iranian money to mock the Auschwitz concentration camp, was never released in theaters, but has became an on-line success anyhow.

This new anti-Semitism is especially strong in France, where there is a deeply rooted leftist tradition: for decades, the French Communist Party earned more than 20% of the vote in every election. Today, openly Marxist parties are still an important part of the political landscape. Several radical politicians openly support Islamists and Arab terrorists.

Det er en grunn til at IS-tilhengere kunne marsjere med svarte i europeiske byer, som Haag og at det i Berlin ble ropt «gass, gass jødene». Eller at en mobb kunne holde jødene i en synagoge i Paris fanget i flere timer.

Noen har snudd seg vekk og unnlatt å si noe.

Forrige uke fikk vi regningen i Charlie Hebdo og kosherbutikken.

dieudonne.tony.parkerDieudonné har gjort en ny nazi-hilsen salongfähig, at han har klart å lage en slik hilsen som ligger så tett opp til originalen, men uten å være eksplisitt, slik at tilhengerne kan glede seg over å flagge noe som alle vet hva er, men som de ikke kan arrestere, er Dieudonnés styrke. Her sammen med Tony Parker.

At denne quenelle har spredt seg over store deler av Europa og fått fotballspilleren Nicolas Anelka til å gjøre quenelle på banen, en hilsen som kostet ham karrieren, forteller noe om at Dieudonné er et fenomen. Han symboliserer noe.

Derfor ble han tauet inn da han etter terroren i Paris, tvitret: Je suis Coulibaly.

Men Klassekampen synes åpenbart han burde få lov til det.

Mitt tips er at denne artikkelen stille og pent forsvinner fra Klassekampens arkiv om ikke lenge.