Nytt

Paris fikk oppleve en smak av krigen onsdag 7. januar 2015, noe ut over en terrorhandling. Tre menn kommer i en svart bil, de er i svarte klær, med svarte balaklavaer, utstyrt med hver sin maskinpistol. En har sogar med et rakettvåpen, kanskje for å sprenge seg inn.

Det slipper de en ansatt har vært og levert i barnehaven. De truer henne til å taste adgangskoden. Rekkefølgen er noe uklar, men to politimenn som har stått vakt blir skutt.

paris.hebdo.killing

Et bilde viser hvordan en av dem ber om nåde, før han myrdes på gaten som en hund.

Other shocking footage shows the moment when they realise that one policeman is lying wounded on the pavement. They calmly approach the injured victim and, while one terrorist gives cover, the other kills the officer with a shot to the head.

De tar seg opp gjennom etasjene. Før de går inn sier de til en forbipasserende: – Gi beskjed om at vi er AQIP, al-Qaida på den arabiske halvøy. Al-Qaida har mye ære å gjenopprette etter IS-fremgangen.

Det er det ukentlige redaksjonsmøte i Charlie Hebdo, alle er til stede. Det må angriperne ha visst. De vet hvem de ser etter. De skal sogar ha ropt opp navnene.

Den første de så etter var sjefredaktøren, Stéphane Carbonnier:

«It was Charb they were targeting. The two attackers looked for him in the room, shouting, ‘Where is Charb?’ Where is Charb?’

paris-cartoonists_3156931c

Fra venstre: Tignous, Carbonnier og Jean Cabut. Alle døde.

I alt lå ni drepte da de to svartkledte forlot lokalene. Noen ansatte lyktes ta seg opp på taket, der de skalv av frykt for at angriperne skulle komme etter. I slike situasjoner trer man ut av tiden, og det som skjer er komprimert. De ansatte var forsvarsløse.

PARIS-finger_3156965b

Da de kommer ut på gaten, gjør en av de svartekledde en hilsen: Fingeren i været. Det er tegnet vi kjenner fra Syria og Irak. Jihad-tegnet: Fingeren i været, Gud er en. Dvs det betyr mange ting: Han er én, over alt, den eneste og alle skal lyde ham. Det er et kamptegn.

 

Triumftegnet. – Profeten er hevnet, skal en av dem ha sagt. De vantro er beseiret, deres blasfemi er straffet, på den eneste aksepterte måten: døden.