Sakset/Fra hofta

Nok en politimann fra Oslo, Jan Erik Bresil, har stått frem for bevæpning av politiet.

Jeg var selv mot bevæpning de første årene i politiet. Dette har endret seg etter jeg møtte virkeligheten på gata.

I sitt tilsvar til politimester Arne Hammersmark, som nylig har uttalt at han er kritisk til bevæpning av politi, spør Bresil:

– Skal politifolk sitte hjelpeløse mens gjerningsmannen bestemmer hva som skal skje videre?

Bresil

Denne debatten har i kommentarfelt og blant våre politikere begynt å ligne på en farse. Noen fremstiller politiet som gale mordere. De tror tydeligvis at politiets atferd og gode kontakt med kriminelle avhenger av hvilket verktøy vi har med oss. Andre viser til statistikk som passer fint med deres syn og snur det blinde øyet til det som ikke passer. Det lave antallet politiskytinger i Finland er ikke like interessant som det høye i Sverige. I begge land er politiet fast bevæpnet.

Det slutter aldri å forundre meg hvor liten tiltro enkelte har til politiet. Hva kan dette skyldes, annet enn dårlig personlig erfaring? Eller er det et ønske om anarki og lav tillit til «makta», som om politiet generelt skulle være korrupt og misbrukere av sin makt?

Hvem er det som er toneangivende her annet enn media, blitzere og andre profesjonelle aktivister? Er folk egentlig klar over de vanskelige og farlige arbeidsforholdene politiet jobber under i Oslo om dagen? 

Det som pleide å skape overskrifter som knivstikkinger, ran og voldtekter er nå ofte redusert til små notiser i avisene. Vi er blitt vant til det og forventer at politiet ordner opp uten å kny. Det har også vært fy-fy for politifolk av lavere rang å uttale seg offentlig om hva som egentlig foregår, så dette at de nå tør å stå frem er et positivt bidrag.

Det er tross alt politibetjentene som står midt oppe i situasjonen som best vet hva som er nødvendig for å løse problemet på en trygg og forsvarlig måte.   

Og ja, Bresil har et poeng når det gjelder hvilken statistikk som «passer» best. Mon tro hva forskjellen mellom de finske og svenske politiskytingene kan bestå i?

Det er stadig mange som tror at de kriminelle vil oppføre seg annerledes hvis politiet er bevæpnet, men politiets utstyr er et tilsvar på hva som er nødvendig for å beskytte dem selv og befolkningen mot de kriminelle. Som Bresil sier: Det er ikke noe våpenkappløp.

At britisk politi ikke er bevæpnet er også en sannhet med modifikasjoner. Det vet ihvertfall vi som faktisk bor her.

At engelsk politi brukte 14 minutter på å bistå sin befolkning under terrorangrepet mot Lee Rigby i London i 2013 nevnes ikke. I fem av disse minuttene stod uniformert, ubevæpnet politi og så på at forbipasserende sivile konfronterte de bevæpnede terroristene.  

Nødetatene i Storbritannia er stadig under kritikk for sin mangel på «action» når det gjelder. Dagens «health and safety» politikk i nødetatene er nær hysterisk og folk risikerer å miste jobben etter at de har utvist mot og reddet liv hvis de samtidig utsatte seg selv for fare. Dette har ført til at tjenestemenn har blitt stående på tørrmark mens folk drukner eller overlatt til publikum å håndtere voldelige kriminelle mens de selv forholder seg passive.

Dessuten benytter britisk politi tasere. Og det er ikke engang noen restriksjon om at gjerningspersonen eller mistenkte må være bevæpnet for at politiet kan fyre løs med tasere. De brukes pro-aktivt. Taserbruken har økt år for år og nå er det over  10.000 taser-episoder i året i Storbritannia. Det er også flere av disse episodene som resulterer i dødsfall, selv av uskyldige og bevæpnede. Det er rapportert minst 10 dødsfall siden 2004, men disse er resultatet av «komplikasjoner» i ettertid.

use-tasers1-201213

 Jeg er åpen for at bevæpning dessverre vil kunne føre til at det blir løsnet flere skudd mot slike syke gjerningsmenn som dine ansatte møtte i Vinstra. Jeg er heller ikke redd for å si høyt at jeg mener at det er bedre at noen slike gjerningsmenn blir skutt enn å stole på at vernevesten vår blir truffet også neste gang. Gjerningsmannens liv er like mye verdt som mitt, men det er han som truer med å skade andre mennesker.

Det er modig å stå frem å si at man, som aktiv politimann, har vurdert risikoen for at flere skudd vil bli løsnet og at det er bedre at noen slike gjerningsmenn heller blir skutt. Tross alt, det var de som truet eller skadet andre i første omgang.  Vi er allikevel sikkert flere som er uenige i at gjerningsmannens liv er verdt like mye som politimannens.

På min politistasjon har flere kollegaer opplevd å bli truet og stukket med kniv, også der beskyttet av vernevest. Vi har avdekket våpendepot i kriminelle miljøer og pågrepet mistenkte med skarpe våpen på seg. Antallet ganger vi må bevæpne oss øker kraftig allerede mens vi er et ubevæpnet politi, ikke fordi vi starter et våpenkappløp. Vi opplever stadig å måtte krangle om bevæpning fordi gjerningsmannen har slått med den butte siden av en øks, eller viftet med kniven i feil retning under et ran.

Dagbladet