Feature

IMG_0430

– Men hvorfor kritiserer ikke kunstnerne der makten ligger – i kapitalen, spør Adam Holm Lars Vilks.

– Fordi kapitalen er blitt ansiktsløs og global. Det er umulig «å komma åt den». I stedet har kunstnere med politisk tilsnitt gjort seg til talsmenn for de gode sakene: for homofile, mot den hvite mann, for muslimer og farvede og mot nasjonalisme, Israel og USA. Men det blir för mycket, for programmatisk. Når visse temaer blir tabu og kun skal omtales på en bestemt måte, alt som har med kultur, religion og etnisitet å gjøre – hovedelementene i et flerkulturelt samfunn – ber man om å bli utfordret. Dan Park har bare forsynt seg. Det er mulig han er en dårlig kunstner, og smakløs. Men man må ikke benekte konteksten, og hva det er som gjør at han kan provosere så kraftig. Den som gjør det går rett inn i en autoritær tradisjon, og det er stikk i strid med moderne kunsthistorie. Vilks eget rondellhundprosjekt er en del av en slik vedvarende performance der publikums reaksjon er hovedsak. Kunstverdenen er paralysert og det er uttrykk for dens krise. Den svikter sin egen tradisjon.

Det er derfor en begivenhet at Vilks kommer til Oslo torsdag 23. og utrolig at det ikke finnes en institusjon i Norge som trykker ham til sitt bryst, eller ett medie som forstår hans betydning.