Kommentar

Stortinget vedtok tirsdag allmenn verneplikt for kvinner, gjeldende fra og med 2016. De siste årene har samtlige tjenestedyktige jenter blitt kalt inn til sesjon, men hvorvidt de ønsker å gjennomføre førstegangstjenesten eller ikke har vært basert på frivillighet. Denne frivilligheten vil altså forsvinne for jenter fra årskull 1997 og oppover.

Samtidig forventes det ikke at behovet for antallet som utfører førstegangstjenesten vil øke, men ligge stabilt rundt 10.000. En kan dermed anta at antallet kvinner vil skyte til værs på direkte bekostning av et stort antall menn.

Dette føyer seg inn i rekken av en lang rekke politiske beslutninger de siste årene fattet på et ideologisk fremfor rasjonelt grunnlag. Vi har lenge vært gisler for en politisk elite som ikke ser forskjell på sjia- og sunnimuslimer, kriminelle og ofre, X- og Y-kromosoner.

Om tanken var å rekruttere de 10.000 best egnede til førstegangstjenesten uavhengig av kjønn, ville det ha vært til det aller beste i et meritokratisk perspektiv. I stedet er det en villet utvikling å øke andelen kvinner i kraft av at de er underrepresentert, uavhengig av de kvalitative forskjellene mellom kjønnsgruppene. Det er direkte anti-meritokratisk.

Kvinner har en øvre kroppsmasse på 40 prosent sammenlignet med menn, og har også, med god grunn, langt lavere karakterkrav i gymfaget i skolen (for ikke å snakke om de ulike fysiske opptakskravene til diverse forsvarsstillinger). Er det disse som skal drasse omkring på blytungt militært utstyr i felten, eller bære skadde mannlige medsoldater ut av skuddlinjen? I tillegg opplever de menstruasjonssykluser og er mye mer sårbare for stress.

Om gutter og jenter var likeverdige innenfor det fysiske domenet – som er og forblir en sentral del av de fleste militære oppgaver – hvorfor de ulike fysiske kravene? Forsvaret innrømmer jo selv med disse at kvaliteten til institusjonen nå er i ferd med å bli kraftig svekket. Er vi villige til å ofre liv, eller lempe på vår nasjonale sikkerhet, for nok en symbolsk seier i likestillingskampen?

Samtidig som kvinner øker sin andel i militæret, mykes stadig opplegget opp. Tidligere i år signaliserte forsvaret at tremila vil gjøres om til tomila. At disse tendensene inntreffer parallelt er neppe tilfeldig, selv om det ikke er politisk korrekt å påpeke en sammenheng. Da er det tryggere å klage over ungdommen nå til dags. De som trener mer enn foregående generasjoner.

Det er en grunn til at det nettopp er unge menn som er blitt kalt inn til obligatorisk militærtjeneste. Det skyldes at de tilhører den demografiske gruppen som er mest fysisk kapabel til å utføre de gjeldende oppgavene. Når man nå er i ferd med å forlate utilitetsprinsippet til fordel for symbolske likestillingsmål i forsvarspolitikken, er man altså dømt til å undergrave kvaliteten til selve institusjonen.

Verden er i ferd med å bli et meget farligere sted, med et mer påståelig Russland, radikale islamistiske grupper i anmarsj, og en vestlig blokk som gradvis svekker sin relative posisjon globalt. Samtidig forholder vår politiske elite seg til forsvaret som om det var enda en koseklubb, hvor alle liksom skal være like flinke. Det hele er uhyre ansvarsløst.

Les også

-
-
-
-