Sakset/Fra hofta

Det er intet grunnlag for å forvente at migrasjonen i retning Europa vil avta, sa sjefen for den italienske sjøforsvarsstaben, admiral Giuseppe di Giorgi, fra talerstolen under et offentlig møte i Rimini sist mandag. Det er snarere plausibelt at den øker, la han til, for det internasjonale konfliktnivået er økende, de religiøse motsetningene likeså, de internasjonale organisasjonene er svekket, og resten tar informasjonen og samferdselen seg av.

Møtet fant sted under det årlige «Meeting for friendship among peoples», en ukelang megafestival i den italienske badebyen, med møter, stands, utstillinger og konserter med celebre gjester og tallrike besøkende. Den arrangeres av den katolske legmannsbevegelsen Communion and Liberation (CL), og har etterhvert blitt å regne som starten på det nye politiske året i Italia etter sommerferien.

CL representerer noe av det fremste innen konservativ tenkning i Italia, og når de arrangerer et seminar over migrasjonens brennaktuelle tema med en admiral, en statssekretær, en profilert advokat, en erkebiskop og en FN-observatør blant talerne, er forventningene til nye perspektiver nokså høye.

Den enstemmige beskjeden fra panelet var imidlertid at fenomenet vanskelig kan kontrolleres, at Europas befolkninger må dele byrden og åpne sine hjerter, samt at det kreves helt andre modeller for integrering enn multikulturalismen og andre mislykkede forsøk. På det siste punktet er Den katolske kirken forlengst i gang med å involvere migranter i menighetenes aktiviteter. Den tenker nok, men sier ikke, at utvist nestekjærlighet i beste fall kan resultere i konversjon, og om ikke annet så kanskje i fravær av fiendtlighet. Neppe noe dårlig alternativ til NAV, men vanskelig overførbart til Den norske kirken.

Admiral de Giorgi redegjorde for operasjonen Mare Nostrum – iverksatt av den italienske marinen etter tragedien med de 366 migrantene som druknet utenfor Lampedusa den 3. oktober 2013 – også i tørre tall: Fem skip – av i alt ti – patruljerer til enhver tid farvannet mellom Italia og Afrika; noe under ett tusen marinesoldater er involvert; operasjonen koster 10 millioner euro pr. måned; 113.000 personer i reell eller potensiell havsnød er blitt tatt hånd om; 230 menneskesmuglere er arrestert. Operasjonen til tross estimeres antall druknede i 2014 til to tusen. En detalj: Mange migranter drar ut i kinesisk­importerte gummibåter av lav kvalitet, som kun er beregnet på korte turer i godvær.

Admiralen la også frem statistikk som viste at trafikken ganske riktig var økt, men som neppe lot en trekke den konklusjon at det var skjedd som følge av Mare Nostrum, for den allerede jevne økningen ble ikke akselerert etter oktober 2013.

Kontrasten til den norske debatten er uansett stor. For mens norske politikere og myndigheter sier at migrasjonen ikke vil renne oss overende, sier italienerne at joda: med mindre utviklingen i Libya, Syria og andre land i regionen ikke ved et mirakel blir bedre, vil den renne oss overende, så la oss gjøre det beste ut av det. Det eneste de to debattene har til felles, er en uuttalt forutsetning om at fenomenet ikke kan styres. Og i mangelen av politisk lederskap både på nasjonalt og europeisk nivå, lyder det i grunnen nokså plausibelt.

Man kan spørre seg hvorfor panelet ikke representerte meningsspekteret bedre, ved i det minste å inneholde én «xenofob». Den siste EU-avstemningen viste jo at store deler av befolkningen etterlyser lederskap nettopp i innvandringsspørsmålet. Men Vatikanets FN-observatør Silvano Tomasi sa sågar at temaet ikke måtte politiseres.

På det punktet stikker han hodet i sanden, eller han driver snarere farlig ønsketenkning. Politisert er det, og det blir det i enda større grad med den uavlatelige økningen i mennesketrafikken som realitetsorienterte personer varsler om. Spørsmålet er hvordan.