Sakset/Fra hofta

Et sentralt og gjennomgående trekk ved det norske ordskiftet om Gaza og Israel er at man nesten aldri kommer inn på det politiske programmet til Hamas, som er det styrende ”partiet” på Gaza-stripen. Når programmet til Hamas en sjelden gang nevnes i norske medier, blir dets innhold stående ureferert og ukommentert. Alternativt kan det bli sagt at programmet fra 1988 ikke lenger gjelder, slik det til dømes gikk fram av en kommentar i avisa Klassekampen 8. august.  Eller man kan si at Hamas signaliserer vilje til kompromisser med Israel til tross for det grusomme Hamas-manifestet. Det var i hvert fall slik professor i historie og såkalt Midt-Østen-ekspert, Hilde Henriksen Waage, ordla seg i et intervju med samme avis noen dager før.

hamas-gaza_3010959b

Og Henriksen Waage har rett på ett punkt, programmet til Hamas er grusom lesning. Progammets 36 punkter er gjennomsyret av ønske om å utrydde jødene, lovprising av Allah, krigshissende sitater fra den islamske kanon og en uttalt vilje til å gjøre islam enerådende, ikke bare i Palestina, men også globalt.

Hassan_al-Banna

Og i sine globale aspirasjoner er Hamas helt på linje med moderorganisasjonen, Muslimbrødrene, representert i 72 land, som ble stiftet av Hassan al-Banna (foto) i Egypt 1928 og som er utgangspunktet for den muslimske vekkelsen som går over verden , en vekkelse som har nådd sitt foreløpige zenit i det nyopprettede kalifatet i nordområdene av Irak og Syria. De 36 programpunktene kan få selv den nazistiske, antijødiske retorikken fra Europas nære fortid til å blekne. For å kunne innføre det islamske sharia-veldet, må jødene ryddes av veien: — ”muslimene vil bekjempe jødene (og drepe dem)”, heter det på slutten av programartikkel sju.

I programmet tilskrives jødene skylda for all verdens elendighet, fra de to verdenskrigene til vestlig imperialisme – sionistene styrer alt, fra mediene til sivile organisasjoner som Frimurerne, Rotary og Lions. Programmet til Hamas lyder som et ekko av Sions Vise Protokoller og naziteoretikeren Alfred Rosenberg, påpekte den tidligere Midt-Østen-forhandler og Gaza-kjenner, Terje Røed-Larsen, i NRK-Søndagsavisen 10. august.

-Et klart rasistisk program, sa Røed-Larsen, noe som framkalte følgende kommentar fra  Ap-leder Jonas Gahr Støre:

-Det er vel å ta litt for hardt på ideologi å trekke fram Sion Vises Protokoller, det er jo ganske mange heftige sitater (sic) på begge sider av konflikten.

Utenriksminister Børge Brende hadde ingen kommentar til Hamas-programmet. Og i stil med den fullstendige ukritiske holdningen som norske journalister til enhver tid oppviser i forhold til blant annet islam, greide heller ikke programleder, Anne Grosvold, å spørre Brende og Gahr Støre om man kan se bort fra programmet til Hamas og enhver annen organisasjon når man diskuterer deres virksomhet og formål. Grunnene til at spørsmålet ikke ble stilt, kan være flere. For det første kan det tenkes at Grosvold har null kjennskap til programmet, noe som langtfra er umulig. For det andre kan det være at hun kjenner det altfor godt i all sin brutalitet, men ønsker å skåne lytterne for verbale fælsligheter slik norske tv-kanaler vegrer seg for vise fram avkappede hoder fra Den islamske statens kamp mot de vantro i Iran og Syria. Slike eksponeringer kan jo fremme den utbredte ”islamofobien” i kongeriket. Og i kampen mot den står jo journalistene med folk som Grosvold og Sidsel Wold i fremste rekke.

Det som bekymret Brende og Gahr Støre mest, naturlig nok, var mulighetene til å få i stand en våpenhvile mellom Hamas og Israel og skape et grunnlag for fredsforhandlinger. I programmet til Hamas slås det fast at: ”såkalte fredelige løsninger og internasjonale konferanser for å løse det palestinske problemet, er i strid med troen til den islamske motstandsbevegelsen.” Og videre: ”Det er ingen annen løsning på det palestinske problemet enn jihad” (krig). ”Jeg vil angripe og drepe, angripe og drepe, angripe og drepe”, som det så engasjert heter i artikkel 13.

Man kan jo lure på hva slags grunnlag dette kan være for forhandlinger om våpenhvile, for ikke å snakke om fred. Men det later ikke å bekymre folk som Gahr Støre og Brende eller ”Midt-Østen- forskere” som Henriksen Waage. Ifølge henne går Hamas nå inn for en tostatsløsning. Samtidig nekter Hamas å endre på charteret sitt der kravet er et islamsk Palestina fritt for jøder, altså en en-statsløsning der islamske sharialover skal gjelde.

”— bortsett fra det (charteret), er kravene moderate, Hamas kompromisser på mye, de er ikke radikale i det hele tatt”, sa Henriksen Waage i intervjuet.

For den norske, venstredreide meningseliten er Hamas en legitim organisasjon som strever for fred, utvikling og velstand for det palestinske folket. Og når Israel sender sine fly og panservogner og legger bebyggelse og liv i Gaza i grus, så rykker to av de fremste Midt-Østen talsmennene for venstresiden, Erik Fosse og Mads Gilbert, ut til Gaza der de pleier skadde  etter bombingene, samtidig som de sender sympativekkende uttalelser om Hamas til Norge og verden forøvrig. Men da Gilbert nylig for første gang i historien ble stilt kritiske spørsmål av Martin Krasnik i dansk fjernsyn om sin politiske støtte til Hamas, ble han fornærmet, og 3.000 personer skrev under på en protest mot at Krasnik får dekke Gaza-krigen. Man kan jo lure på hva underskriftstallet hadde vært om intervjuet hadde funnet sted i norsk fjernsyn, noe som forøvrig er utenkelig med tanke på den norske journaliststandens holdning til saken.

Gilbert og Fosse og har vært sentrale personer i utviklingen av den sterke pro-holdningen til islam og spesielt til Hamas på venstresiden i norsk politikk der Israel blir anklaget for folkemord, apartheid, rasisme, imperialisme og nazisme. Gilbert og Fosse var i sin tid med i AKP-ml som hilste den islamske revolusjonen i Iran i 1979 med begeistring. Her hadde AKP endelig en bevegelse og en stat som kunne bekjempe kapitalismen og USA-imperialismen. Fra å være en tradisjonell marxistisk motstander av religion, så AKP på Iran og islam som en revolusjonær kraft. Denne ideologiske dreiningen fant også sted hos ml-ernes søsterorganisasjoner i Vesten, også i den palestinske opprørsbevegelsen PLO, slik Fosse har beskrevet det i boka ”Med livet i hendene”. For ekstremvenstre ble altså islam den riktige masselinja etter at håpet om den proletære revolusjon i Norge var sluknet.

kina.kulturrevolusjonenKulturrevolusjonen i Kina hadde kvasireligiøse trekk.

Det er i fortsettelsen av AKP-ml’s islamomfavnelse at man må forstå den norske Hamas-romansen og denne promillebevegelsens innflytelse på opinionen da medlemmer og sympatisører etter hvert havnet i massemediene, i forlagene, i kulturinstitusjonene, i forskningsmiljøene, i fagbevegelsen og i offentlig administrasjon. Deres misjonering for islam og organisasjoner som Hamas har en stor del av æren for at nesten 40 prosent av den norske opinionen, ifølge en meningsmåling fra Holocaust-senteret, mener Israel behandler palestinerne like dårlig som Hitler-Tyskland ”behandlet” jødene.  Fire av 10 nordmenn er altså på linje med Hamas sin nazi-stempling av Israel. Og det kan vel være dette norsk-palestinske ”syndromet” som gjør at for eksempel opplysninger fra Amnesty International om Hamas som likviderer folk i sine sykehussenger på Gaza, har tungt for å finne veien til norske medier.

-Hamas er en skruppelløs organisasjon som man ikke kan stole på, skrev Naser Khader ved Hudson Institute i VG nylig. Og nærmere sannheten kommer man trolig ikke.

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også